Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innblanding av avløpsslam og kompost i stedlige mineraljordmasser kan gi bedre etablering av gras og minske erosjonsrisikoen. Regelverket tillater bruk av et inntil 5 cm tykt lag av avfallsbasert produkt når dette blandes med jorda på bruksstedet. Å utnytte tillatt mengde maksimalt kan for enkelte avfallsbaserte produkter gi uønsket stor vekst første sesong. Nye resultater viser at en bør være særlig forsiktig med å legge ut 5 cm tykke lag avløpsslam ved etablering av grasbakke.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Med milde og snøfattige vintere utsettes grasflater i barnehager for tråkk av små føtter nærmest hele året. Bruksintensiteten på årsbasis blir skyhøyt over treningsbaner til fotball, mens det i liten grad har vært fokusert på å skaffe til veie jord som tåler slik belastning. I flere større byer i Norge er eksisterende jord i barnehagene forurenset, og det er behov for å bytte med ren jord. Det er derfor viktig både å stille krav om ren jord og jord som tåler bruksbelastningen i et aktivt lekemiljø for barn.
Sammendrag
Avløpsslam inneholder betydelige mengder næringsstoffer og organisk materiale. Fosfor i avløpsslam regnes som lite plantetilgjengelig på grunn av binding til fellingskjemikalier. I en ny rapport fra Bioforsk kommer det klart fram at fosforet i kalkbehandlede slamtyper har gitt stor økning i jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor, målt som P-AL, mens ukalket slam påvirket jordas P-AL tall i liten grad. Kalket slam fungerer i tillegg som kalkingsmiddel og gir mer stabil jordstruktur.
Sammendrag
1. Results for Cornell University, New York: The optimal pH for velvet bentgrass was around 5.0, but velvet bentgrass was not sufficiently wear tolerant at an annual input of only 0.75 kg N/100m2/yr 2. Report from Rutgers University, New Jersey: The recuperative potential of velvet bentgrass is considered poor, but our findings have shown that the wear tolerance of velvet bentgrass is just as high as for creeping bentgrass and that the high density of velvet bentgrass will restrict Poa annua encroachment under trafficked conditions 3. Bosch & Mitowski 2006 Master thesis, University of Rhode Island : - Greenwich provides better turf quality than Avalon - More than 2.0 kg N/100 m2/ yr necessary to produce acceptable quality of on USGA greens - Around 3.0 kg N/100 m2/ yr may be necessary to produce acceptable quality on straight sand greens in regions with 6-7 months growing period". However, lower N-rates may be acceptable with the use of iron, especially at high pH. - Topdressing and vertical mowing had little effect in this 2 yr study, but in general, velvet bentgrass greens seems to need vertically mowing and topdressing at least one a month to avoid soft and "puffy" greens Statement: "The common perception that velvet bentgrass is a low maintenance species may not always be true, at least not on sandy greens". 4. Irrigation research, Rutgers University, New Jersey: The water consumption increased in the order velvet bent
Sammendrag
A major concern regarding use of velvet bentgrass (Agrostis canina L.) in Scandinavia is whether the current cultivars have sufficient winter hardiness. The objective of this study was to compare the tolerance of the four velvet bentgrass cultivars "Avalon", "Greenwich", "Legendary" and "Villa" to various types of winter stress with that of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L. ) "Penn A-4" under controlled conditions. To evaluate tolerance to freezing temperatures, unhardened and hardened plants were frozen at ar rate of 2°C per hour to -6, -9, -12 and -15°C. On average for two hardening conditions, all velvet bentgrass cultivars survived freezing marginally, but significantly better than `Penn A-4" (Table 1). Hardened plants had almost five times higher turf coverage than unhardened plants. Most plants survived freezing to -6°C, but hardly to -9°C, and not to -12°C and -15°C. A significant cultivar x hardening interaction indicated that `Greenwich" had higher freezing tolerance then the other cultivars only in the unhardened state To test tolerance to ice cover, snow cover and/or pink snow mould, unhardened and hardened plants were either unsprayed or sprayed with a mycelial suspension of Microdochium nivale and then incubated for 6 or 12 weeks in darkness at 0.5-1.0°C, either uncovered or enclosed in air-tight vacuum bags (simulating anaerobic conditions under ice cover), or covered with a sheet of wet cotton and wrapped in plastic (simulating snow cover). As a main effect, `Penn A-4" survived these winter conditions better than the velvet bentgrass cultivars. Among the velvet bentgrasses, winter survival of `Avalon" was inferior to that of `Villa", `Legendary" and `Greenwich". Better survival of `Penn A-4" was primarily due to better tolerance to M. nivale (Figure 2), not to ice or snow cover.
Sammendrag
Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøk i frøeng av engrapp, rødsvingel og timotei har vist at det kan oppnås store meravlinger for bekjemping av sopp. Utslaget for mange soppmidler avhenger av om frøenga vekstreguleres med CCC eller Moddus.
Sammendrag
Denne utredningen er et resultat av midler stilt til disposisjon for Bioforsk fra Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond for kalenderåret 2007. Midlene har gitt Bioforsk muligheter til å gå i dialog med dem som bygger og eier fotballbaner. Vi har i flere år drevet relevant forskning knyttet til naturgress. Det siste året har vi også satt oss inn i problemstillinger knyttet til kunstgress, og i november 2007 søkte vi Kulturdepartementet om støtte til et forskningsprosjekt knyttet til vedlikehold av kunstgressbaner. Etter utvidelse av sportsgressteamet med to ny forskere i 2007 har Bioforsk Øst nå høy kompetanse innenfor bygging og drift av alle typer sportsgressarealer. I tillegg til forskingsoppgavene håper vi derfor å kunne stå til tjeneste med nøytral og forskingsbasert rådgivning overfor anleggseiere i Agderfylkene og i landet for øvrig. Vi har valgt å skrive denne rapporten i en lett tilgjengelig form og håper at den vil være til nytte for baneeiere, beslutningstakere og baneansvarlige. Utredningen er skrevet primært med tanke på fotballbaner i Agderfylkene, men har helt klart relevans også for andre geografiske områder. De tre hovedkapitlene ’Naturgress’, ’Kunstgress’ og ’Baneskjøtsel på Sørlandet’ kan leses hver for seg, uavhengig av hverandre.