Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Minable rock phosphate is a finite resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertilizer with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently, but the importance of physicochemical and microbial soil processes induced by secondary resources for plant P uptake is still poorly understood. Using radioactive-labeling techniques, the fertilization effects of dairy manure, fish sludge, meat bone meal, and wood ash were studied as P uptake by barley after 44 days and compared with those of water-soluble mineral P (MinP) and an unfertilized control (NoP) in a pot experiment with an agricultural soil containing little available P at two soil pH levels, approximately pH 5.3 (unlimed soil) and pH 6.2 (limed soil). In a parallel incubation experiment, the effects of the secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were studied. The results showed that the relative agronomic efficiency compared with MinP decreased in the order: manure ≥fish sludge ≥wood ash ≥meat bone meal. The solubility of inorganic P in secondary resources was the main driver for P uptake by barley (Hordeum vulgare). The effects of secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were of little overall importance. Application of organic carbon with manure resulted in microbial P immobilization and decreased uptake by barley of P derived from the soil. On both soils, P uptake by barley was best explained by a positive linear relationship with the H2O + NaHCO3-soluble inorganic P fraction in fertilizers or by a linear negative relationship with the HCl-soluble inorganic P fraction in fertilizers.

Sammendrag

Mineable rock phosphate is a limited resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertiliser with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently. The Norwegian potential to replace mineral P fertiliser with total P in secondary resources was analysed here using substance flow analysis. The results obtained were integrated with data on P plant-availability in secondary resources and showed that, theoretically, plant-available P in manure alone could fulfil the Norwegian demand for P fertiliser. However, P in manure is inefficiently utilised due to the geographical segregation of animal husbandry and arable farming, which contributes to considerable P over-application to agricultural soil. In Norway, agriculture and aquaculture drive P consumption and losses at similar levels, and the amount of P in fish excrement and feed losses from off-shore aquaculture pens (fish sludge) is of the same order of magnitude as P in manure. Fish sludge is currently not collected or utilised, but lost to coastal marine waters. All other secondary resources represent relatively small amounts of P, but may still be important regionally. Political incentives are thus needed in current regulations to efficiently close P cycles. To achieve P recycling in practice, it is essential to know the relative agronomic efficiency (RAE) of secondary P products compared with mineral fertiliser. Nine secondary P products were analysed here: Two biomass ashes, meat bone meal, fish sludge, catering waste, two food waste-based digestate products, dairy manure and chicken manure. The RAE of these secondary products studied in a bioassay with ryegrass (Lolium multiflorum) varied widely, partly depending on soil pH. Fertilisation effects were mainly attributable to the solubility of the inorganic P species contained in the secondary products. Combining sequential chemical fractionation and non-destructive speciation methods revealed that P was mainly present as calcium phosphates of differing solubility. Further analysis showed that microbial and physicochemical soil processes induced by the secondary P products studied were of little overall importance for total P uptake in barley (Hordeum vulgare). Based on the results obtained, two chemical extraction methods for predicting the RAE of secondary products with unknown fertilisation effects are suggested: At soil pH <6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P in the secondary product (% of total P) that is extractable in H2O. At soil pH >6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P (% of total P) that is extractable in 0.5 M NaHCO3 (Olsen P).

Til dokument

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...