Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.
Sammendrag
Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity
Forfattere
Anders Kvalvåg Wollan Harald Bratli Anders Bryn Eva Lieungh Eriksen Anne B. Nilsen Heidrun Asgeirsdatter Ullerud Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sogn og Fjordane fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 14 % av arealet. Videre følger blåbærbjørkeskog med 10 %, bart fjell 8 %, ferskvann, mosesnøleie og varig is og snø alle med 5 %. Samla dekker disse typene 46 % av fylkesarealet. 18 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning.
Redaktører
Nina SvartedalSammendrag
(Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global Plan of Action for Animal Genetic Resources and the Interlaken Declaration on Animal Genetic Resources, som FAOs medlemsland vedtok i september 2007 i Interlaken, Sveits. Et viktig forarbeid til Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser er rapporten The State of the World’s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture. Rapporten er den første globale oversikten over status for verdens husdyrgenetiske ressurser og er bl a basert på 169 landsrapporter fra hele verden. Norges bidrag «Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002» ble levert FAO i 2003....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag