Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Ice encasement (IE) is the most economically important winter stress in Scandinavia; however, little is known about the IE tolerance of different turfgrass species and subspecies except that creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) is more tolerant than annual bluegrass (Poa annua L.). The objective of this study was to assess the impact of IE and two protective covers (plastic and plastic over a 10-mm woven mat) on the winter survival of six cool-season turfgrasses commonly used on golf greens. The experiment was conducted on a sand-based green at Apelsvoll, Norway (60°42′ N, 10°51′ E) during the winters of 2011–2012 and 2012–2013. Turfgrass samples (8 cm in diameter, 10 cm deep) were removed from the plots at the time of cover installation and throughout the winter. The samples were potted and percent live turfgrass cover assessed after 21 d of regrowth in a growth chamber. Percent turfgrass cover, percent disease, and turfgrass quality were also registered in the field plots in spring. Results indicated that velvet bentgrass (Agrostis canina L.) had superior tolerance to IE, surviving for 98 and 119 d of IE during the winters of 2011–2012 and 2012–2013, respectively. The order of IE tolerance in 2012–2013 was: velvet bentgrass > creeping bentgrass > Chewing’s fescue (Festuca. rubra L. ssp. commutata), slender creeping red fescue (F. rubra L. ssp. litoralis) ≥ colonial bentgrass (A. capillaris) > annual bluegrass. Colonial bentgrass responded negatively to both protective covers in 2012 due to the development of Microdocium nivale. None of the species benefited from the plastic cover alone, compared with natural snow conditions. Annual bluegrass was the only species that benefited from plastic over a woven mat.
Sammendrag
Ice encasement (IE) is the most economically important winter stress in Scandinavia; however, little is known about the IE tolerance of different turfgrass species and subspecies except that creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) is more tolerant than annual bluegrass (Poa annua L.). The objective of this study was to assess the impact of IE and two protective covers (plastic and plastic over a 10-mm woven mat) on the winter survival of six cool-season turfgrasses commonly used on golf greens. The experiment was conducted on a sand-based green at Apelsvoll, Norway (60°42′ N, 10°51′ E) during the winters of 2011–2012 and 2012–2013. Turfgrass samples (8 cm in diameter, 10 cm deep) were removed from the plots at the time of cover installation and throughout the winter. The samples were potted and percent live turfgrass cover assessed after 21 d of regrowth in a growth chamber. Percent turfgrass cover, percent disease, and turfgrass quality were also registered in the field plots in spring. Results indicated that velvet bentgrass (Agrostis canina L.) had superior tolerance to IE, surviving for 98 and 119 d of IE during the winters of 2011–2012 and 2012–2013, respectively. The order of IE tolerance in 2012–2013 was: velvet bentgrass > creeping bentgrass > Chewing’s fescue (Festuca. rubra L. ssp. commutata), slender creeping red fescue (F. rubra L. ssp. litoralis) ≥ colonial bentgrass (A. capillaris) > annual bluegrass. Colonial bentgrass responded negatively to both protective covers in 2012 due to the development of Microdocium nivale. None of the species benefited from the plastic cover alone, compared with natural snow conditions. Annual bluegrass was the only species that benefited from plastic over a woven mat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There has long been a claim that winter injuries of grass are a significant economic burden for golf courses in the Nordic countries. To confirm this claim, in 2015 the Norwegian Institute of Bioeconomy Research and the Norwegian Golf Federation, with support of the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation, conducted a net-based survey about winter injury in the five Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). This comprehensive survey showed that total costs of repair of winter-injured greens and fairways together with lost revenue on golf courses in the Nordic countries can be at least €14 million. In a year with significant winter injuries, the average cost to repair the turf was between €3000 and €12,000 on 88% of the courses. The revenue loss after a winter with considerable injuries was less than €6000 at 50% of the courses, and 25% of the courses reported a loss between €6000 and €12,000 for these years. The causes of winter injuries varied depending on geography and grass species used on the greens. Biotic factors played a major role in the southern part of Scandinavia, and ice and water injuries were most devastating north of 60°N. This paper summarizes some of the answers from the respondents, including information about the dominating grass species on Nordic golf greens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Ove Hetland Åge Susort Anne Steensohn Anna Karina Schmidt Elise Krey Pedersen Eli Unn DahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Ove Hetland Åge Susort Anne Steensohn Anna Karina Schmidt Elise Krey Pedersen Eli Unn DahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om det nok er flere som gjerne vil være med å dele æren for dette, må nok de gode forholdene i vekstsesongen få den største delen. I en trykksak som dette kan en likevel ikke unnlate å peke på noen andre faktorer som kan ha betydning. Etter Melding til Stortinget nr. 9 (2011-12), «Velkommen til bords» ble det laget flere rapporter og utredninger for økt norsk kornproduksjon. I tillegg til det faglige innholdet i disse, var kursendringen til en faglig diskusjon med fokus på avling kanskje noe av det viktigste som skjedde. Selv om fokus i dag er både på avling, miljø og klima. I kjølvannet av disse rapportene ble det innvilget flere prosjekter med fokus på agronomi og formidling av agronomisk kunnskap. Det har hatt stor betydning, men på kort sikt har kanskje det økte agronomiske fokuset hos dyrkerne vært det viktigste. De har viste vilje og evne til å satse på kornet. I 2016 så vi for første gang en liten økning i kornarealet etter nesten 25 år med reduksjon. Dette er viktig for å kunne nå målene om økt norsk kornproduksjon. Forutsigbarhet i forhold til priser og leveringsmuligheter er en forutsetning for at denne utviklingen kan fortsette...
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Trond Børresen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Tore Krogstad Wendy Marie Waalen Einar Strand Marina Azzaroli Bleken Till Seehusen Johannes Deelstra Tove Sundgren Morten Lillemo Hugh Riley Unni Abrahamsen Lillian ØygardenSammendrag
Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag