Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora ble brukt i biologisk bekjempelse i Norge før den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført i 2001. Artene ble ikke godkjent ved vurderingen i 2001 på grunn av uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I vekstsesongen 2007 gjennomførte vi derfor på oppdrag fra Mattilsynet en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Vi samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Vi fant 91 tegearter, men ikke O. laevigatus. Det ble gjort ett funn av N. californicus på en kompost utenfor et veksthus tidligere har benyttet rovmidden i sin produksjon, og som har mottatt plantemateriale fra en annen produsent har hatt N.californicus i kultur i gartneriet sitt. Dette funnet er ikke tilstrekkelig for å si at rovmidden er etablert i Norge. H. bacteriophora ble ikke funnet. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner med ulikt opphav av hver av artene O. laevigatus og N. californicus ble gjennomført i klimaskap ved -12oC, -6,5oC, og 3,0oC (konstant temperatur), og det ble gjort overvintringsforsøk med disse artene på friland i Ås og Lillestrøm i januar-mars 2008. Begge artene døde raskt ved alle de konstante temperaturene. I overvintringsforsøkene ble det funnet overlevende O. laevigatus etter 2 uker, mens N. californicus overlevde i nesten 2 måneder.
Sammendrag
Jorda er bosted for et utallig antall former for planter, dyr og mikrober. Disse varierer fra mikroskopiske encellede organismer til store gravende dyr. Tilsvarende som for overjordiske miljøer, er det godt definerte næringskjeder og konkurranse om overlevelse i jordmiljøet. Ulike samspill i jordøkosystemet kan både fremme og redusere forekomsten av skadedyr (insekter og midd) som er tilknyttet jord. Skadedyr tilknyttet jorda har derfor også naturlige fiender blant jordorganismene, men også skadedyr som bare tilfeldigvis kommer i kontakt med jorda, ved at de for eksempel ramler ned fra planta de lever på, kan bli spist av predatorer ("rovdyr") eller bli infisert av mikroorganismer som finnes på jorda.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
The main Avena species that are important weeds of cereal and arable crops include A. fatua L., A. sterilis and A. barbata Pott. All three species have an abscission scar on the grains. A risk assessment of A. fatua L. as an indirect pest in Norway is given in a separate document. For both A. sterilis ssp. macrocarpa and ssp. maxima, and for A. barbata Pott, the potential for entry and establishment in Norway is considered as very low. A. sterilis ssp. ludoviciana (winter wild oats) has a moderate potential for establishment in Norway. The suitability of the environment for A. sterilis ssp. ludoviciana was therefore investigated: Our assessment of the probability of establishment indicates that the climate is not favourable for establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is a problem in southern Europe and central southern England and is mainly a weed in winter cereals. While it is highly likely that the probability of establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana has increased in Norway in recent years due to climate change and consequent changes in cultural practices, its probability of establishment in Norway is still low and it is therefore not likely that it will become a weed in Norway under current conditions. However, if the future climate of the PRA area changes, so that winter conditions become similar to conditions in southern England, while the acreage of winter cereal continues to grow, A. sterilis ssp. ludoviciana could become a weed in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is not present in Denmark where winter cereals are much more widely cultivated, and the climate is more favourable than in Norway. One would therefore expect the weed to establish in Denmark before it will become a problem in Norway
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
In 2007, after many years of absence, Cucumber Green Mottle Mosaic Virus (CGMMV) reoccurred in Norwegian cucumber production. The Norwegian Food Safety Authority is considering to regulate CGMMV as a quarantine pest and commissioned a Pest Risk Analysis (PRA) of the virus. The Panel of Plant Health gives the following conclusions: Both recent and previous presence of CGMMV indicate that the pest is able to establish in the PRA area. The most probable pathway for long distance spread into the PRA area is seed transmission. Infected seedlings, people, water and soil are probable pathways for short distance spread. The probability of further spread is from location to location is high. Dry heat treatment has probably been the most effective measure to prevent the spread of CGMMV. There is a moderate level of uncertainty regarding the pathway for entry of CGMMV into the PRA area. There is a low degree of uncertainty regarding the pathogen survival and possibilty for transmission, establishment and spread in Norwegian greenhouse cucumber production.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Wild oats (A. fatua) is present in 155 out of 431 Norwegian municipalities. It is widely distributed in all municipalities in the main agricultural areas in south-east and central-east Norway, and in the municipalities close to the Trondheim fjord. Otherwise wild oats is present in only a few scattered municipalities not geographically connected to these main areas. Endangered area, not yet infested by A. fatua, is estimated to 228858 ha. This area is spread over the cereal growing part of Norway. The counties of North- and South -Trøndelag have a higher portion of endangered area not yet infested than south and central part of East Norway. The probability of entry of A. fatua from outside the PRA area (Norway) is very low. The probability of spread within Norway is high. In areas with low infestation, like in Trøndelag, the probability of spread is lower than in heavily infested areas. However, in areas with high level of infestation there are few new farms left to be infested. The official wild oats register is a valuable tool in regulations aiming to limit spread. The register also provides a tool to follow up infested farms. The register would be even more useful if inspection for infestation on new farms had been more systematic. Wild oats is no longer devastating even in cereal monocropping, due to cost efficient herbicides. However, in Norway an increasing area is infested with wild oats. The infestation may vary from only a few plants to total coverage of the field. In cereal monocropping chemical treatment with and without hand roguing is the only feasible control methods. Hand roguing alone is expensive and ineffective even on modest infestation. The structural changes in cereal farming result in more farms being managed by entrepreneurs. Field managed by entrepreneurs promotes use of herbicide even on small infestations since this is a cost effective measure to control the weed. Less official control of cereal fields can also be expected. The economical consequences are thus expected to be high. The economical consequences can be even higher in organic farming if the most profitable rotation has to be changed to a less profitable one because of wild oats infestation.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag