Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Intensivt jordbruk eller brakklegging av jordbruksareal blir ofte omtalt som de viktigste årsakene til nedgangen i kulturlandskapsarter av fugl i Europa. Dette er arter der mer enn halvparten av hekkebestanden finnes i jordbrukslandskapet. I denne studien viser vi en positiv sammenheng mellom både artsrikdom og tetthet av fuglearter knyttet til kulturlandskapet og mengde jordbruksareal i landskapet. Variasjon er derimot viktig. Vi fant nemlig også at det er uheldig med store sammenhengende jordbruksarealer. Variasjon i arealbruk og innslag av naturlig vegetasjon i landskapet er viktig for kulturlandskapsfugler og for andre arter, slik at landskapet ikke blir for ensartet. Dette gir høyest mulig artsmangfold av fugler.
Sammendrag
The decline in farmland birds observed throughout Europe during recent decades has attracted much attention. Agricultural intensification or land abandonment are commonly forwarded as key drivers. Several countries have established agri-environmental schemes (AES) to counter these negative trends among farmland birds. This paper reports a study of the relationship between land use and bird species in the agricultural landscape of Norway. The main objective was to investigate the effect of spatial heterogeneity and diversity of land use on total richness and abundance of farmland birds at a national level. Monitoring the distribution and abundance of birds is part of the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes. The monitoring programme is based on mapping of 1 × 1 km squares distributed across the entire agricultural landscape. Within these squares permanent observation points are established for bird monitoring. Detailed interpretation of aerial photographs provides the land classification. We tested the relationship between landscape metrics at different levels of land type detail and species richness and abundance of farmland and non-farmland birds. There was a positive relationship between species richness and abundance of farmland birds and agricultural area. For non-farmland birds the relationship was negative. Spatial heterogeneity of land use was a significant positive factor for both farmland and non-farmland species. High land type diversity was positive for farmland bird richness, but negative for abundance. Non-farmland bird richness was not affected by land type diversity, but abundance had a negative response. The results presented in this paper highlight the importance of a spatial heterogeneous landscape. However, we also found that land type diversity could negatively affect the abundance of both farmland and non-farmland birds. Our findings suggest a need for different management approaches depending on whether the aim is increased species richness or abundance. Achieving both aims with the same means might be difficult. We thus suggest a need for land use analyses before proper management strategies can be implemented.
Sammendrag
Rapporten tar for endring og status i jordbrukets kulturlandskap på Østlandet først og fremst etter 2005. Utviklingen i lavlandsbygdene på Østlandet og skogstraktene på Østlandet er sammenlignet. Områdene har hatt noe ulik utvikling over tid. Vi finner for eksempel at gjengroing først og fremst er årsak til netto avgang av jordbruksareal i skogstraktene, mens nedbygging er en større årsak til netto avgang av jordbruksareal i lavlandsbygdene.
Forfattere
Martina Fernandez-Campo Beatriz Rodríguez-Morales Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Emilio R. Diaz-VarelaSammendrag
The main objective of this work was to analyse how increased harvesting for bioenergy production might affect other Ecosystem Services (ES) in two Norwegian municipalities (Ringsaker and Voss). The aim was to identify locations where synergies or conflicts between ES could be expected. The spatial distribution of eight different ES (3 provision, 3 regulation and 2 cultural services) was modelled using information provided by land use spatial databases and additional data sources. Model parameters were set by integrating existing research and expert knowledge. Maps showing the level of provision of ES were analysed using a moving window to analyse scale dependence in the spatial distribution of ES provision. Map algebra was then used to identify areas providing multiple ES, thus defining the most important areas on which to focus the management of both synergies and trade-offs. Finally, specific ‘binary bundles’ maps, where bioenergy provision was compared with each of the other ES, were developed. The methodology proved its utility to assess the compatibility of bioenergy uses with other services. This straightforward approach is readily replicable in other regions and can be used as a decision support tool for planning and designing provision areas, and to ensure sustainable forest management approaches.
Sammendrag
Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles løsninger som passer for alle typer gårdsdrift og overalt i landet. Derfor kan det bli opp til hver enkelt bonde å finne de mest bærekraftige løsningene på gårdsnivå. Da blir kunnskap om utfordringene og mulige tiltak avgjørende for å lykkes. Vi presenterer her utvalgte tiltak for økt miljømessig bærekraft som kan vurderes opp mot lokale behov og betingelser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Per Arneberg Erik Framstad Rolf Anker Ims Anders Lyngstad Ann Kristin Schartau Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis VandvikSammendrag
Dette kapittelet presenterer forslaget til fagsystem for vurdering av god økologisk tilstand og begrunner valgene som er tatt. Deltagere i undergruppe hav (Per Fauchald, Normann Whitaker Green, Eva Ramirez-Llodra, Sylvia Frantzen, Cecilie von Quillfeldt og Anne Kirstine Frie) har bidratt betydelig til å utvikle egenskapene som gir en normativ beskrivelse av god økologisk tilstand i kapittel 3.4 .