Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Wenche Dramstad Vibeke Stærkebye Nørstebø Gerardo Alfredo Perez-ValdesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Stærkebye Nørstebø Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Gerardo Alfredo Perez Valdes Kristin Tolstad Uggen Wenche DramstadSammendrag
A transition to a bioeconomy implies an increased focus on efficient and sustainable use of biological resources. A common, but often neglected feature of these resources is their location dependence. To optimize their use, for example in bioeconomic industrial clusters, this spatial aspect should be integrated in analyses. Optimal design and localization of a bioeconomic cluster with respect to the various biological and non-biological resources required for the cluster, the composition of industrial facilities in the cluster, as well as the demands of the outputs of the cluster, is crucial for profitability and sustainability. We suggest that optimal design and location of bioeconomic clusters can benefit from the use of a Multicriteria Decision Analysis (MCDA) in combination with Geographic Information Systems (GIS) and Operations Research modeling. The integration of MCDA and GIS determines a set of candidate locations based on various criteria, including resource availability, accessibility, and usability. A quantitative analysis of the flow of resources between and within the different industries is then conducted based on economic Input-Output analysis. Then, the cluster locations with the highest potential profit, and their composition of industrial facilities, are identified in an optimization model. A case study on forest-based bioeconomic clusters in the Østfold county of Norway is presented to exemplify this methodology, the expectation being that further implementation of the method at the national level could help decision makers in the planning of a smoother transition from a fossil-based economy to a bioeconomy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Landbruk over hele landet» er et av fire hovedmål i norsk landbrukspolitikk. Denne rapporten dokumenterer et forsøk på å utvikle en metode for å kvantifisere måloppnåelse på dette området. Forsøket er begrenset til jordbruket, og vi har valgt fire binære indikatorer på delområdenivå. Indikatorene formidler hvorvidt et område oppfyller ulike, på forhånd definerte minstekrav. Indikatorene er i) antall aktive jordbruksbedrifter, ii) andel aktive søkere i forhold til alle registrerte landbrukseiendommer, iii) bruk av utmarksressursene og iv) jordbruksareal i drift. Basert på disse indikatorene beregnes en indeks som kan gi grunnlag for en samlet vurdering av måloppnåelsen. Resultatene viser store forskjeller i de ulike regionene, med Trøndelag på topp og Nord-Norge på bunn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet i Landfrag arbeidspakke 1, «Arealstruktur og avstander». Den dokumenterer hvordan vi har etablert datasettene med veinettverk, jordteiger og driftssentre for bruk i modelleringsarbeid i Landfrag (arbeidspakke 2, «Økonomisk modellering og bærekraft»). Vi har også sett på hvordan disse dataene kan brukes inn i kart og statistikk for å beskrive dagens arealfragmentering. Vi gir en kort beskrivelse og sammenligning av jordbruksdrifta i alle studieområdene i prosjektet Landfrag. For noen av studieområdene (Voss, Giske/Haram, Vestvågøy, Våler/Åsnes) viser vi eksempler på aggregert informasjon som er basert på datasettene og beregning av avstand mellom driftssenter og jordteig.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra den systematiske overvåkingen av karplanter som er en del av det nasjonale programmet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q). Vi identifiserte fire plantesamfunn: Naturbeitemark/utmark, moderat gjødslet beitemark/fukteng, gjengroende jordbruksareal, kulturbeiter/forstyrret mark. For alle plantesamfunnene bortsett fra kulturbeiter/forstyrret mark fant vi en gjengroingstendens med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter og hvor engartene forsvinner. I gruppen kulturbeiter/forstyrret mark har vi derimot registrert en mer intensiv bruk av arealene. Viktige arter for humler og bier går tilbake i alle de fire plantesamfunnene vi har identifisert. Andelen av truede arter og fremmede arter med høy økologisk risiko er relativt lav i rutene. Selv om tilbakegangen er negativ for mange arter knyttet til naturbeitemarker finnes det forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av artene som er i tilbakegang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag