Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Sammendrag

Cultivated organic soils account for ~7% of Norway’s agricultural land area, and they are estimated to be a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR), commissioned by the Research Council of Norway (decision no. 281109), aims to evaluate GHG (e.g. carbon dioxide, methane and nitrous oxide) emissions and impacts on biomass productivity from three land use types (cultivated, abandoned and restored) on organic soils. At the cultivated sites, impacts of drainage depth and management intensity will be measured. We established experimental sites in Norway covering a broad range of climate and management regimes, which will produce observational data in high spatiotemporal resolution during 2019-2022. Using state-of-the-art modelling techniques, MYR aims to predict the potential GHG mitigation under different scenarios (e.g. different water table depth, management practices and climate pattern). Four models (BASGRA, DNDC, Coup and ECOSSE) will be further developed according to the physical/chemical properties of peat soil and then used independently in simulating biogeochemical processes and biomass dynamics in the different land uses. Robust parameterization schemes for each model to improve the predictive accuracy will be derived from a new dataset collected from multiple experimental sites in the Nordic region. Thereafter, the models will be used in the regional simulation to present the spatial heterogeneity in large scale. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. By integrating experimental results and modelling, the project aims at generating useful information for recommendations on environment-friendly use of Norwegian peatlands.

2019

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartlegginga som er utført for utvalgte jordbruksområder i Bergen kommune og i Vaksdal kommune. Resultatene fra denne kartlegginga er brukt for å framskaffe kartlaget Verdiklasser basert på jordsmonnkart. For arealene som inngår i oppdraget er det gjort en sammenlikning av Verdiklasser basert på AR5 og DMK og Verdiklasser basert på jordsmonnkart.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartlegginga som er utført for utvalgte jordbruksområder i Bergen kommune. Resultatene fra denne kartlegginga er brukt for å framskaffe kartlaget Verdiklasser basert på jordsmonnkart. For arealene som inngår i oppdraget er det gjort en sammenlikning av Verdiklasser basert på AR5 og DMK og Verdiklasser basert på jordsmonnkart.

Sammendrag

Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.

Til dokument

Sammendrag

Sunndal kommune ligger på indre Nordmøre og er den største kommunen i Møre og Romsdal fylke. Jordbruksareal i drift utgjorde 20 408 dekar i 2017. Det er 1,2 prosent av kommunens landareal. Eng til slått og beite er den største produksjonen. I tillegg dyrkes det noe korn og potet. Det meste av jordbruksarealet i kommunen er nå jordsmonnkartlagt.

Sammendrag

Sunndal er en viktig jordbrukskommune i Møre og Romsdal. Melkeproduksjon er hovedproduksjonen. I tillegg til grovfôrproduksjon til storfe dyrkes det både korn og potet. Kunnskap om jordsmonnet er viktig både for å produsere mest mulig mat med minst mulig miljøbelastning. Kunnskapen er også viktig for en god arealforvaltning.