Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskrift til gjødslingsplanlegging stiller krav til at næringen tar ut representative jordprøver og at analyseresultatene benyttes for å lage en gjødslingsplan. Denne rapporten beskriver status for de jordprøver som tas ut i regi av næringen. Rapporten foreslår en standardisert datafangst av jordprøvene og en standardisert dataforvaltning av analyseresultatene.....
Forfattere
O. Janne Kjønaas Teresa Gómez de la Bárcena Ryan Bright Mette Hansen Gro Hylen Håvard Kauserud Sunil Mundra Jørn-Frode Nordbakken Morten Simonsen Tonje Økland Carlo AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Perennial versus short term (<3 years) grass vegetation cover is likely to have considerable differences in root density and thus carbon (C) inputs to soil. Carbon inputs are important to maintain soil organic carbon (SOC) and may even increase it. In Norway and Scandinavia, the SOC content in soil is often higher than in other parts of Europe, due to the cold climate and high precipitation (i.e. slower turnover rates for soil organic matter) and a dominance of animal production systems with a large amount of grassland. Here we aimed to evaluate differences in SOC content, down to 60 cm depth, of a long-term grassland (without ploughing for decades) and a short-term grassland (frequently renewed by ploughing) under contrasting climate, soil and management conditions. Quantification of SOC was carried out on three long-term experimental sites on an extended latitude gradient in West and North Norway. The samples were taken from 4 depth increments (0-5, 5-20, 20-40 and 40-60 cm) in treatments that have not been ploughed for at least 43 years, and in treatments that were ploughed every third year until 2011. Preliminary results suggest that there is no significant difference in SOC storage down to 60 cm between long-term and short-term grasslands.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Ryan Bright Gro Hylen Teresa Gómez de la Bárcena Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Mette Hansen Sunil Mundra Håvard Kauserud Morten Simonsen Carlo AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Teresa Gómez de la Bárcena Ryan Bright Mette Hansen Gro Hylen Håvard Kauserud Sunil Mundra Jørn-Frode Nordbakken Morten Simonsen Tonje Økland Carlo AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Sammendrag
Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.