Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2005 kartlagt i seks besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 271 av 1191 lam som ble sluppet på beite omkom (22,8 %). Ni omkomne radiolam ble gjenfunnet. Av disse ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv, to døde av sjukdom, en omkom i ulykke og tre havnet i kategorien ”ukjent dødsårsak”. Av totalt 31 lammekadavre som ble funnet var ti (32,3 %) tatt av rovvilt, sju (22,6 %) døde av sjukdom, mens fem (16,1 %) omkom i ulykker. For de resterende ni (29 %) kunne ikke dødsårsak dokumenteres.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere"). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.
Sammendrag
Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.
Sammendrag
Velferd hos kalver fra 0-6 måneders alder oppstallet i et kaldfjøs på Helgelandskysten er evaluert på grunnlag av atferd, helse og tilvekstresultater. Kalver (1-6 mnd.) i uisolerte gruppebinger lå mindre og sto desto mer ved kaldt enn ved mildere vinterklima, mens spedkalver med tilgang på halvisolert liggeareal brukte liggearealet mer og lå hyppigere inntil hverandre når det var kaldt. Atferdsendringene tolkes som en naturlig tilpasning til kalde omgivelser, uten at kaldfjøsanlegget i seg selv har hatt negativ innvirkning på dyrevelferden under temperaturer registrert i denne studien. Utenforliggende faktorer, bl.a. for lite råmjølk til enkelte kalver, kan være årsak til høg kalvedødelighet og redusert dyrevelferd for enkeltindivider. Betydningen av et liggeunderlag med god isolasjonsevne er diskutert.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Utprøvinger med vokterhunder som forebyggende tiltak i Norge startet midt på 1990-tallet. Fire ulike bruksmåter er evaluert, hvorav to kan anbefales under norske forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tett liggeareal i to etasjer (”køyesenger”) ble testet på lam ved ½ år, 1 års og 1 ½ års alder. Halvårige lam prefererte å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping, mens det etter klipping ikke kunne påvises preferanseforskjell mellom de to liggeplass-alternativene, verken hos lam eller drektige gimrer. Køyesengbruken økte med økende alder, og 1 ½ år gamle, nyklipte gimrer tenderte til å velge køyesengene framfor strekkmetallet å ligge på. Løsningen kan derfor ikke anbefales ut fra sauenes egne preferanser, men kan imidlertid være en måte delvis å imøtekomme de nye arealkravene i økologisk sauedrift på.
Forfattere
Hallvard Jensen Per-Arne Amundsen J. Malcolm Elliott Thomas Bøhn Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Prey consumption rates of piscivorous brown trout, Salmo trutta, were studied in the Pasvik watercourse, which forms the border between Norway and Russia. Estimates of food consumption in the field were similar to or slightly less than maximum values from a bioenergetic model. The piscivore diet consisted mainly of vendace, Coregonus albula, with a smaller number of whitefish, C. lavaretus. Individual brown trout had an estimated mean daily intake of approximately 1·5 vendace and 0·4 whitefish, and a rapid annual growth increment of 7-8 cm year-1. The total population of brown trout >25 cm was estimated as 8445 individuals (0·6 individuals ha-1), giving an annual consumption of 1553880 (±405360 S.E.) vendace and 439140 (±287130 S.E.) whitefish for the whole watercourse. The rapid growth in summer of brown trout >25 cm indicated a high prey consumption rate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Geir Eiken Steinar Wikan Martin Smith Lars Jensen Henrik Brøseth Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest.For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.