Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
I en bærekraftig skogforvaltning er det mange hensyn som må balanseres. Mange av disse hensynene er formelt ivaretatt i lovverk og forskrifter og gjennom miljøsertifisering. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter er styrende for mye av skogbehandlingen, men også lover som naturmangfoldloven, vannressursloven og friluftsloven gir føringer for skogbehandling og forvaltning. De fleste skogeiendommer er miljøsertifisert gjennom Skogbrukets miljøstandard, basert på Levende Skog standard av 2006 (med presiseringer gjeldende f.o.m. juli 2009 og juli 2010). I tillegg til formelle krav som påvirker skogforvaltningen direkte er det flere andre miljø- og samfunnsmessige hensyn som berører skogforvaltningen. Vi har sett på hvordan ulike hensyn, hver for seg og samlet, påvirker tilgjengelighet av produktivt skogareal. Analysen er i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen og supplert med andre kildedata (MiS-databasen, litteraturstudie, spørreundersøkelse) ....
Sammendrag
Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
2011
Forfattere
Kjell Andreassen Rune Eriksen Aksel Granhus Stein Michael Tomter Knut Ole Viken Rasmus AstrupSammendrag
Skogarealet i Nordland er dekket av 62 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 29 %, mens 8 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Det ble utført en kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater på Vestlandet, Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet i 2009. Til sammen 60 flater fordelt på 8 lagledere ble oppsøkt av en kontrollør, og samsvar og avvik for ulike parametere er vurdert. Avvik mellom lagledere og kontrollør varierer mellom de ulike parameterne. Resultatene viser at det for de fleste parametere er meget bra overensstemmelse mellom lagledere og kontrollør. Registreringene med størst avvik er elgbeite og blåbærdekningsprosent. Bestandsalder i lauvskog og kronedekningsprosent viser god overensstemmelse for mange flater, men det finnes enkelte flater med relativt store avvik. Tremålingene er generelt bra, men resultatene viser at enkelte nye innvokste trær blir uteglemt ved klavingen for flere lagledere.
Sammendrag
Ungskogpleie anses å være blant de viktigste behandlingsmessige tiltak man kan gjennomføre i skogen og med solid tradisjon i nordisk skogbruk. I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hvordan ungskogpleie bidrar til å påvirke skogens langsiktige utvikling. Skogforskningen har siden 1950-tallet drevet systematiske undersøkelser på effektene av ungskogpleie.
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Digital aerial images over Vestfold county were acquired by TerraTec in summer 2007 with a Vexcel UltraCamX sensor. The flying height above-ground was approximately 2800-3000 m which resulted in images of approximately 1880x2880 m size. The images were acquired in north-south oriented flight strips with a 20% side and 60% within-strip overlap. Panchromatic image data were acquired in 20 cm ground sampling distance (GSD). Near infrared, red, green and blue image bands were acquired in 60 cm GSD but were pansharpened to a 20 cm pixel size by the data vendor. The original radiometric resolution of the images (12 bit) was resampled to 8 bit for archival storage. The plane location and orientation during image acquisition were logged using a GPS and an inertial navigation system (INS). To increase the accuracy of the external orientation, an aerial triangulation was performed based on 34 ground control points using the software Match-AT.
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
The aim in the analysis of sample surveys is frequently to derive estimates of sub-population characteristics. This task is denoted small area estimation (SAE). Often, the sample available for the sub-population is, however, too small to allow a reliable estimate. Frequently, auxiliary variables exist that are correlated with the variable of interest. Several estimators can make use of auxiliary information which may reduce the variance of the estimate.
Forfattere
Kari Bjørneraas Erling Johan Solberg Ivar Herfindal Bram Van Moorter Christer Moe Rolandsen Jean-Pierre Tremblay Christina Skarpe Bernt-Erik Sæther Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetation height information is one of the most important variables for predicting forest attributes such as timber volume and biomass. Although airborne laser scanning (ALS) data are operationally used in forest planning inventories in Norway, a regularly repeated acquisition of ALS data for large regions has yet to be realized. Therefore, several research groups analyze the use of other data sources to retrieve vegetation height information. One very promising approach is the photogrammetric derivation of vegetation heights from overlapping digital aerial images. Aerial images are acquired over almost all European countries on a regular basis making image data readily available. The Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og Landskap) invited researchers and practitioners that produce and utilize photogrammetric data to share their experiences. More than 30 participants followed the invitation and contributed to a successful event with interesting presentations and discussions. We wish to thank the speakers for their contributions and hope that all participants found the seminar useful. These short proceedings of the seminar include summaries of the talks. The presentations, which provide more information, can be found at the end of this document.