Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sjokoladeflekk er en av de mest alvorlige sjukdommene som rammer åkerbønne og finnes over hele verden der åkerbønne dyrkes. Sjukdommen forårsakes av ulike arter i soppslekta Botrytis, hovedsakelig Botrytis fabae og Botrytis cinerea, som kan angripe alle overjordiske plantedeler. Tidlige utbrudd viser seg som små, spredte mørkebrune flekker på bladene. Ved fuktig og varmt vær (15-22 °C) utvikler sjukdommen seg raskt ved at flekkene vokser sammen og etter hvert vil bladene visne og falle av, noe som kan gi betydelige avlingstap på grunn av redusert fotosyntese. Infeksjon i blomster reduserer belgsetting. Angrep tidlig i sesongen (før og ut blomstringa), kan gi total skade. Frøsmitte er en viktig smittekilde for B. fabae.
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland Arne Stensvand Gunnhild Jaastad Torbjørn Haukås Anna Birgitte Milford Nina Trandem Lene Sigsgaard Runa GidskeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes AamotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dalphy Ondine Camira Harteveld Jorunn Børve Vinh Hong Le Ola Sigurd Øygard Dale Håvard Vedå Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Disease warning models in berries
Arne Stensvand, Håvard Eikemo, Anne-Grete Roer Hjelkrem
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leather rot of strawberry fruit caused by the oomycete Phytophthora cactorum is detrimental to both freshly consumed and processed produce of this crop because of an off-odour flavour caused by two phenolic compounds, 4-ethylphenol (4-EP) and 4-ethyl-2-methoxyphenol (4-ethyl guaiacol, 4-EG). In this study, we have investigated differences in off-odour among strawberry genotypes and how the perception of the off-odour varies among people. Fruit of 13 strawberry genotypes, including five cultivars and eight selections, inoculated with P. cactorum were assessed by a sensory panel to determine differences in the characteristic leather rot odour. The content of aroma compounds, including the two phenolics, was analysed by headspace GC/MS and compared with sensory analysis. The amount of 4-EP and 4-EG varied greatly among the genotypes, and although the ones with the highest and lowest sensory scores also had the highest and lowest amounts of the phenolics, the correlation between their content and leather rot odour was not significant. The results clearly indicated that aroma components, of which the major ones were butanoic acid and acetic acid methyl and ethyl esters, hexanoic acid methyl ester and acetone, were important for the perception of leather rot off-odour. This suggests that natural strawberry aroma compounds can partly mask the characteristic leather rot odour independent of the level of the off-odour compounds. Consumer tests showed great variation in the ability of people to recognize the leather rot off-odour of strawberry fruit, especially at lower levels, but a few people were not able to detect the odour at all. The amount of contaminated strawberry fruit necessary for olfactory identification and to set an odour threshold of leather rot is further discussed.
Sammendrag
I juli 2025 vart vegetasjonen reanalysert i 13 makroflater (5 × 10 m) i Kloppemyrane og Sørværet naturreservat i Vestland. Oppmerkinga frå 2009 mangla i stor grad, og flatene vart derfor merkte opp på nytt før registreringane. Vegetasjonen vart undersøkt i fem 0,5 × 0,5 m vegetasjonsruter i kvar flate. Målet var å kartleggje tilstand og endringar over 16 år i truga oseaniske naturtypar – atlantisk høgmyr og kystlynghei/nedbørsmyr – og vurdere påverknad frå N-deposisjon, tidlegare inngrep og skjøtsel. Resultata viser generell stabilitet, utan systematiske endringar. Observerte forskjellar skuldast i hovudsak truleg posisjonsavvik grunna ny oppmerking. I Kloppemyrane er artsmangfaldet stabilt, med forskjellar for nokre artar. Flyfoto viser aukande furutettleik sidan 1967, særleg i aust, truleg driven av tidlegare inngrep, klimaendringar og N-deposisjon. Fjerning av grusfylling har gjeve positiv hydrologisk effekt, men hogst og mogleg støv-/næringssig kan utgjere risiko for myrkanten i aust. I Sørværet er var artsmangfaldet høgare i 3 av 6 makroflatar i 2025. Lyngbrenning i vestleg del av reservatet har skapt god suksesjonsmosaikk og beitekvalitet, medan områder i austleg del utan skjøtsel har degenererande, vedaktig røsslyng og lågare beitebruk.