Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
P Benoit J Perceval Marianne Stenrød C Moni Ole Martin Eklo E Barriuso Tore E. Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten inneholder teoretisk pensum, PDF kopier av forelesninger og feltoppgaver som gjennomgås i kurset Miljøprøvetaking som holdes i Ås 8. og 9. oktober 2007.
Forfattere
Lillian Øygarden Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Johannes Deelstra Hans Olav EggestadSammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Ketil Haarstad Gro Hege Ludvigsen Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Content of 18O, 2H, 3H and geochemical components in rainfall, stream water, peat water and bedrock groundwater in four headwater catchments were compared to reveal differences in sources of runoff and hydrological vulnerability to tunnel drainage during summer. Water previously stored within the catchments was the predominant component of streamflow during small and moderate events. The proportion of event water increased at high discharge in autumn. Neither the isotopic nor the hydrochemical composition of stream water indicated any considerable contribution from old bedrock groundwater. Stream water hydrochemistry revealed clear influence of soil water pathways. The differences in land cover could be seen in water quality and runoff generation. Water storage and mixing in lakes and lowland wetlands reduced fluctuations in runoff and water quality. Runoff retention and the solute trapping effect in peatlands were most efficient in flat areas near the catchment outlet. In lowflow periods fluxes from hillslopes were of minor importance compared to discharges from wetland water storage. Water delivery from hillslopes with thin till cover (
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Sammendrag
Vann i anlegg og drift (vanndirektivet, etc) Anleggsfase: Krav til utslepp frå anleggsområder. Søknad om utslepp. Aktuelle problem (olje, partiklar, ammonium, etc). Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar. Fylling i vassdrag, forhold til strandsoner, Driftsfase: Krav til overvatn frå veg og tunnelar. Behandling av vaskevatn frå tunnel. Rensedammar/fordrøyningsbasseng. Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag