Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Instationarities in runoff time series are ubiquitous. However, simple trend analyses are often obscured by the presence of long-term correlations, and some instationarities are not simply changes in the mean or periodicities. Thus, wherever feasible, instationarities should be based on the full frequency distribution, or the cumulative distribution function (cdf), of the series. In this paper, we investigate the time-dependence of the empirical cdfs of 97 runoff datasets from the upper Danube basin applying a new pairwise test statistic, KSSUM, based on integrated differences of the cdfs. This is an improvement to the Kolmogorov-Smirnov (KS) test and was applied on different time scales, i.e. windows of varying size. If desired, the influence of drifts in the mean as well as heteroscedasticity can be excluded via z-transformations. The resulting time series of the KSSUM variable, either within a runoff series for different windows, or across series for the same period, is then subjected to the detection of spatiotemporal patterns with different methods. For most of the time series the underlying distributions move towards higher values in the long run. We also observed a periodic drift in the mean across all analysed gauges. It is furthermore possible to separate exceedingly variable runoff series from those with intermediate or small changes in value distribution on a regional basis, and thus to separate overall trends from local deviations at individual gauges. It is demonstrated that KSSUM is a sensitive method to investigate instationarities in sets of time series based on pairwise comparisons. An extension to a proper multivariate comparison is a possible further development. http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/04198/EGU05-J-04198.pdf
Sammendrag
I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosytemet. Resultater fra overvåkingen i 2004 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok noe på flatene på Sørvestlandet mens den økte i Nord-Norge. Gjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for gran er imidlertid blitt noe dårligere over hele landet siden 2003 med en større andel misfargede trær. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantrærne på flatene i Sør-Norge har noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for Østlandet på skogoppsynets flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60– 90 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien for ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har økt i mengde på alle tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste fem åra. På Kårvatn i Møre og Romsdal var det en tilbakegang. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å påvise i Norge. Virkningen av Nitrogen- og Sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker hverandre, slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det er likevel betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de langtransporterte forurensninger.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Tønnesen Tor Myking Ingvald Røsberg Nicholas Clarke Brit Lisa Skjelkvåle Øyvind Kaste Thorbjørn LarssenSammendrag
Impact assessment for a proposed LNG plant has been carried out for three potential locations in northwest Russia. The impact from the plant is small, and the critical loads for terrestrial ecosystems and aquatic ecosystems will not be exceeded at any of the 3 locations.
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2004 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader` (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV).
2004
Sammendrag
The quantitative expression and the regulation of chitinase-encoding genes ech30, ech42 and nag1 in Trichoderma atroviride P1 under varying growth conditions were investigated using real-time RT-PCR, principle component and multivariate analyses. Twelve media combinations including 0.1 % and 3 % glucose as carbon source and no (0 mM), low (10mM) and high (100 mM) ammonium acetate as nitrogen source combined with or without colloidal chitin at 3 time intervals and 2 replications were applied to current study. The real-time RT-PCR analysis showed that the expression of ech30, ech42 and nag1 was regulated by the interaction of nitrogen, glucose and chitin under different growth conditions. The highest and earliest expressions of ech30 were induced by glucose and nitrogen starvation i.e. 0.1% glucose and 10 mM ammonium acetate in the growth media. This was also the case for ech42 and nag1 but at a relatively low level. In contrast, high (3%) glucose and high (100 mM) ammonium acetate concentrations repressed the expression of all the genes studied. These results were confirmed by principle component and multivariate analyses. The effect of chitin on ech30, ech42 and nag1 expression varied depending on the concentrations of glucose and ammonium acetate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The quantitative expression and the regulation of chitinase-encoding genes ech30, ech42 and nag1 in Trichoderma atroviride P1 under varying growth conditions were investigated using real-time RT-PCR, principle component and multivariate analyses. Twelve media combinations including 0.1 % and 3 % glucose as carbon source and no (0 mM), low (10mM) and high (100 mM) ammonium acetate as nitrogen source combined with or without colloidal chitin at 3 time intervals and 2 replications were applied to current study. The real-time RT-PCR analysis showed that the expression of ech30, ech42 and nag1 was regulated by the interaction of nitrogen, glucose and chitin under different growth conditions. The highest and earliest expressions of ech30 were induced by glucose and nitrogen starvation i.e. 0.1% glucose and 10 mM ammonium acetate in the growth media. This was also the case for ech42 and nag1 but at a relatively low level. In contrast, high (3%) glucose and high (100 mM) ammonium acetate concentrations repressed the expression of all the genes studied. These results were confirmed by principle component and multivariate analyses. The effect of chitin on ech30, ech42 and nag1 expression varied depending on the concentrations of glucose and ammonium acetate.
Sammendrag
The quantitative expression and the regulation of chitinase-encoding genes ech30, ech42 and nag1 in Trichoderma atroviride P1 under varying growth conditions were investigated using real-time RTPCR, principle component and multivariate analyses. Twelve media combinations including 0.1% and 3% glucose as carbon source and no (0 mmol/L), low (10 mmol/L) and high (100 mmol/L)ammonium acetate as nitrogen source combined with or without colloidal chitin at 3 time intervals and 2 replications were applied to current study. The real-time RT-PCR analysis showed that the expression of ech30, ech42 and nag1 was regulated by the interaction of nitrogen, glucose and chitin under different growth conditions. The highest and earliest expressions of ech30 were induced by glucose and nitrogen starvation i.e. 0.1% glucose and 10 mmol/L ammonium acetate in the growth media. This was also the case for ech42 and nag1 but at a relatively low level. In contrast, high (3 %) glucose and high (100 mmol/L) ammonium acetate concentrations repressed the expression of all the genes studied. These results were confirmed by principle component and multivariate analyses.The effect of chitin on ech30, ech42 and nag1 expression varied depending on the concentrations of glucose and ammonium acetate.