Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Budiman Minasny Diana Vigah Adetsu Matt Aitkenhead Rebekka R. E. Artz Nikki Baggaley Alexandra Barthelmes Amélie Beucher Jean Caron Giulia Conchedda John Connolly Raphaël Deragon Chris Evans Kjetil Fadnes Dian Fiantis Zisis Gagkas Louis Gilet Alessandro Gimona Stephan Glatzel Mogens H. Greve Wahaj Habib Kristell Hergoualc’h Cecilie Hermansen Darren B. Kidd Triven Koganti Dianna Kopansky David J. Large Tuula Larmola Allan Lilly Haojie Liu Matthew Marcus Maarit Middleton Keith Morrison Rasmus Jes Petersen Tristan Quaife Line Rochefort NN Rudiyanto Linda Toca Francesco N. Tubiello Peter Lystbæk Weber Simon Weldon Wirastuti Widyatmanti Jenny Williamson Dominik ZakSammendrag
Peatlands cover only 3–4% of the Earth’s surface, but they store nearly 30% of global soil carbon stock. This significant carbon store is under threat as peatlands continue to be degraded at alarming rates around the world. It has prompted countries worldwide to establish regulations to conserve and reduce emissions from this carbon rich ecosystem. For example, the EU has implemented new rules that mandate sustainable management of peatlands, critical to reaching the goal of carbon neutrality by 2050. However, a lack of information on the extent and condition of peatlands has hindered the development of national policies and restoration efforts. This paper reviews the current state of knowledge on mapping and monitoring peatlands from field sites to the globe and identifies areas where further research is needed. It presents an overview of the different methodologies used to map peatlands in nine countries, which vary in definition of peat soil and peatland, mapping coverage, and mapping detail. Whereas mapping peatlands across the world with only one approach is hardly possible, the paper highlights the need for more consistent approaches within regions having comparable peatland types and climates to inform their protection and urgent restoration. The review further summarises various approaches used for monitoring peatland conditions and functions. These include monitoring at the plot scale for degree of humification and stoichiometric ratio, and proximal sensing such as gamma radiometrics and electromagnetic induction at the field to landscape scale for mapping peat thickness and identifying hotspots for greenhouse gas (GHG) emissions. Remote sensing techniques with passive and active sensors at regional to national scale can help in monitoring subsidence rate, water table, peat moisture, landslides, and GHG emissions. Although the use of water table depth as a proxy for interannual GHG emissions from peatlands has been well established, there is no single remote sensing method or data product yet that has been verified beyond local or regional scales. Broader land-use change and fire monitoring at a global scale may further assist national GHG inventory reporting. Monitoring of peatland conditions to evaluate the success of individual restoration schemes still requires field work to assess local proxies combined with remote sensing and modeling. Long-term monitoring is necessary to draw valid conclusions on revegetation outcomes and associated GHG emissions in rewetted peatlands, as their dynamics are not fully understood at the site level. Monitoring vegetation development and hydrology of restored peatlands is needed as a proxy to assess the return of water and changes in nutrient cycling and biodiversity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.
Forfattere
Junbin Zhao Simon Weldon Alexandra Barthelmes Erin Swails Kristell Hergoualc’h Ülo Mander Chunjing Qiu John Connolly Whendee L. Silver David CampbellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Forfattere
Eva Farkas Teresa Gómez de la Bárcena Tatiana Francischinelli Rittl Trond Henriksen Peter Dörsch Sigrid Trier Kjær Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liang Wang Alba Dieguez-Alonso Maria Nicte Polanco Olsen Julie Cathrine Guldahl Øyvind Skreiberg Alice Budai Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Nicolas Bruffaerts Fabiana Cristofolini Elena Vanguelova Johan Neirynck Gerrit Genouw Bruno De Vos Peter Waldner Anne Thimonier Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Antti-Jussi Lindroos Annika Saarto Jukka Reiniharju Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Manuel Nicolas Maria Schmitt Katrin Meusburger Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Kluska Łukasz Grewling Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Morten Ingerslev Miklós Manninger Donat Magyar Hugues Titeux Gunilla Pihl Karlsson Regula Gehrig Sandy Adriaenssens Agneta Ekebom Åslög Dahl Marco Ferretti Elena GottardiniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag