NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt. Landskapsestetiske bekymringer for gjengroing, tap av utsikt og negative følger for turistnæring inngår også i kritikken mot bruk av gran.....
Sammendrag
Råstoff fra skog er en viktig brikke for det grønne skiftet i Norge. Trebaserte bygningsmaterialer edfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i et byggs levetid. Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne bindekarbon langt utover en bygnings standardiserte levetid på 60 år. Trematerialer kan anvendes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger. Internasjonale og norske studier viser at potensialet er størst ved å bruke trevirke i langlevde produkter slik som bygningers bærekonstruksjoner. Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er også et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle metoder og eksempler på bygninger med lavt klimagassfotavtrykk gjennom sin livssyklus, der utslipp knyttet til materialer, bygge- og anleggsfasen, tomteoppbearbeidelse, energibruk i drift, transport i drift og demontering/avhending inngår i vurderingene. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp....
Sammendrag
Rapporten oppsummerer funnene fra årets fuglekartlegging i Kjellerhaugvatnet og sammenligner resultatene med kartlegginga fra 2012. Rapporten beskriver også metoden som har blitt benyttet i etableringen av et overvåkningsprogram for fugl i reservatet.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Valsøya i Ørland kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Herøya i Hitra kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei i Bjørsvika på Hopen i Osen kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Norge. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.