NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2018 – 31. oktober 2019. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Bruken av hogstformer har endret seg opp gjennom tidene, fra dimensjonshogst via plukkhogst og fram til snauflatehogst, slik vi kjenner det fra bestandsskogbruket. Selv om bledningsskogbruket tidligere ble mye diskutert, er det neppe grunnlag for å hevde at vi har hatt en bledningsfase i norsk skogbruk. Derimot er det sannsynlig at dimensjons- og plukkhogsten stedvis resulterte i flersjiktede restbestand som ble forsøkt skjøttet som bledningsskog i en overgangsperiode fram mot bestandsskogbruket. Driftsformen ble hentet fra Tyskland og Sverige, og ble tilpasset norske forhold i årene mellom 1. og 2. verdenskrig. I Norge kan «bestandsskogbruket» som begrep spores tilbake til 1936, men samtidig er planmessighet og skogbehandling beslektet med systematiske metoder utviklet tidlig på 1700-tallet i Mellom-Europa...
Sammendrag
Begrepet ‘naturskog’ blir brukt i skogbruks-, friluftslivs- og naturvernsammenheng for å beskrive skog som er lite påvirket av mennesker. Naturskog er definert som «skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad». Naturskog blir brukt som motsats til ‘kulturskog’, der de økologiske prosessene i stor grad er påvirket av menneskelig aktivitet, i første rekke skogbruk. Historisk har vi satt et skille ved 1940-årene, fordi bestandsskogbruket på denne tiden fikk sitt gjennomslag som rådende driftsform med flatehogster og påfølgende planting og aktiv skogskjøtsel. I rapporten har vi gjennomgått Landsskogtakseringens data fra seks takstomdrev av permanente prøveflater (1986-2018) for å se på de endringene som har skjedd hogstklasser og bestandsalder. Deretter har estimert arealet med naturskog som har sitt opphav i de gamle avvirkningsregimene....
Sammendrag
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.
Sammendrag
I ‘Skogsbeite-prosjektet’ (2012-2015) undersøkte vi matvalg hos sau og storfe på beite i produktiv lavlandsskog. Studien ble gjort i tre områder med ulik tetthet av dyr (ca. 17 dyr/km2 i Nannestad, 36 dyr/km2 på Vestskauen i Sande-Eiker og 59 dyr/km2 i Ringsaker) (søye-ekvivalenter). Analyser av fersk møkk viste at gras dominerte dietten hos både sau (69% ± 18.7 SD) og storfe (81% ± 15.4). Satt opp mot felttakseringer av vegetasjonen fant vi også at begge dyreslag sterkt selekterte for gras, i tillegg til bringebær og for sau, også urter. Alle områdene hadde svært høy grad av diett-overlapp (76-92%) mellom dyreslagene. Det indikerer at de sterkt konkurrer om den samme typen mat. Mer storfe i et beiteområde betyr da mindre mat for sau, og visa versa. Ringsaker, med svært høy tetthet av dyr, hadde det høyeste diett-overlappet. Ringsaker hadde også mindre artsdiversitet i dietten både hos storfe og sau. Hvis målet er bærekraftig beitebruk bør enhver lokal forvaltning innhente detaljert kunnskap (f.eks. via radiobjeller) om hvordan dyreslagene lokalt påvirker hverandres arealbruk.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2019 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å utforme skjøtselsplan for engarealene på Gunnessetra i Kongsberg kommune. I området blei det i 2017 avgrensa en A-svært viktig slåttemarkslokalitet (BN00117229). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Rapporten tar for seg endringer i utbredelse av og bestandsstørrelse til syv fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet. Endringen for fem av artene er negativ både når det gjelder bestandsutvikling og utbredelse. Dette gjelder buskskvett, gulspurv, sanglerke, storspove og vipe. Hos to av artene varierte bestandene mye i gjennom hele perioden. Dette gjaldt for låvesvale og stær. Menneskelig aktivitet er en viktig årsak til tilbakegangen som er observert hos fem av disse artene. De er alle avhengig av et variert jordbrukslandskap med beite, kantsoner og grasmarksareal. Bruk av sprøytemidler kan redusere mattilgangen for flere av artene og de er sårbare for tidspunkt for slått og måten det slås på. Det finnes imidlertid forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av disse artene.
Sammendrag
I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen...
Sammendrag
In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.