NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Innlandet. Innlandet er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten gir en dokumentasjon av en kalkulator for beregning av klimagassutslipp og arealbehov i jordbruket ved ulike scenarier. Utslippene er beregnet ved bruk av samme metoder og koeffisienter som ved den offisielle utslippsstatistikken. Ulike scenarier er basert på endringer i folketall, redusert matsvinn, forbruket av ulike vegetabilske og animalske matvarer, stans i nydyrking av myr, produksjon av biogass av husdyrgjødsel og restavlinger, bruk av fossilt brensel, andel beite på utmark, avlingsnivå for korn og gras, forbruk av nitrogengjødsel og endringer i metanproduksjon hos drøvtyggere. Utslipp fra hovedgrupper av animalske matvarer er beregnet på grunnlag av de totale utslippene fra ulike husdyrslag og den totale produksjonen på engrosnivå.
Forfattere
Janka Dibdiakova Liang WangSammendrag
Biomass from forestry sector is able to provide an important contribution to meet the government’s targets for increasing bioenergy use. Traditionally it has been stem wood which is used as raw material for energy. For a deeper understanding of trees, knowledge is required not only of the stem wood, but also of the branches and tree tops. Research complex on Norway's industrially important tree species - Scots pine (Pinus sylvestris L.) forest residues (stem wood, stem bark, branches, top of trees) moisture content, basic density and effective heating value were analysed in 2 sampling plots, depending on site index quality in South Norway forest. The vertical dependence of bark proportion was observed. The pattern was similar for both site indexes, lower bark content in the bottom part of stem, slightly increasing approximately to 35 % of the tree height and so increasing towards the tree top. The vertical dependence of bark thickness of Scots pine trees showed an increasing trend towards the top. Bark was significantly thicker near the base than near the top. Bark proportion may be a relevant aspect for the utilization of Scots pine forest residues as potential biomass feedstock. Considerable variations in qualitative properties between stem wood, stem bark and branch wood of Scots pine along the stem were observed. The basic density of stem wood was in range 308.2-418.3 kg/m3, of stem bark 265.1-364.2 kg/m3 and of branch wood 400.5-579.2 kg/m3. The basic density of stem wood was higher in the lower part of stem, vertically decreasing towards to tree top. Contrary, the basic density of stem bark decreased to 40 % height and then slightly increasing again towards the top. The axial dependence of basic density in stem bark was different than the one in stem wood, more regular. Branch density decreased moderately within the axial direction along the crown. Scots pine branch wood exanimated in this study was denser in the bottom part crown towards less denser branches positioned in the top crown section. More else a clear variation pattern was apparent in basic density variations along the branch. Density declined from the branch base outward first rapidly and then levelled. The highest basic density was found for the branch base. There was not found relationship between basic density of stem wood, stem bark, branch wood and site index quality of stands. The average moisture content of stem wood and stem bark harvested in early spring season increased axially from the base toward tree top, within significantly more pronounced variations on the tree base compare to tree top. Stem bark had relatively higher moisture content compare to stem wood. The moisture content in stem wood was in range 39.9-90.2 %, in stem bark 42.8-94.3 % and in branch wood 43.5-62.8 %. The effective calorific value of stem wood was in range 5.09-5.40 kWh/kg, of stem bark 5.11-5.51 kWh/kg and of branch wood 5.16-5.49 kWh/kg. The vertical dependence trend of effective calorific value for Scots pine stem wood was similar to that for stem bark. Regular decreasing pattern towards the top was observed. We observed significantly higher calorific value at level p<0.05* in stem bark than in stem wood. Elevated effective calorific value of stem bark and branch wood make these materials a valuable industrial energy source for bioenergy in Norway.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet er å få eit inntrykk av omfanget av kjøring langs veg med grovfôr og husdyrgjødsel, og kva denne transporten kostar. Prosjektet er avgrensa til å gjelde mjølkebruk i to bygder på Vestlandet, ei bygd i Klepp kommune i Rogaland med 35 mjølkebruk og ei bygd i Kvinnherad kommune i Hordaland med 15 mjølkebruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er utviklet en tilstandsindikator for gjengroing og identifisert indikator arter som kan egne seg for naturtypen kystlynghei i Åpent lavland i naturindeks for Norge. Gjengroing med tresjikt er beregnet ut fra fjernmålingsdata (flyfoto). Det er pekt ut indikatorarter knyttet til lyngheisyklusen, nord-sør gradienten og nitrogenberikelse. I tillegg er det vurdert hvordan NIN kartlegging og handlingsplan for kystlynghei kan bidra med data til Naturindeks.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produktivitetsmålinger viser utbytte pr. enhet ressursinnsats for bedrifter, næringer eller samfunn. Produktivitet måles primært i kvantum av ressursinnsats og utbytte, dvs. etter at effekter av rene prisendringer er fjernet. Produktivitetsmålinger basert på offentlig statistikk tyder på lav arbeidsproduktivitetsvekst i matindustrien. Dette notatet viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til produktivitetsmålingene. Produktivitetsmålinger vi har foretatt med alternativt datagrunnlag, viser til dels høye vekstrater for store matindustriforetak. Notatet drøfter også hvordan produktivitetsmålinger for matindustrien kan benyttes som underlag for beslutninger på foretaks-, nærings- og myndighetsnivå. I samråd med representanter for matindustrien og med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vi gjennomført et forprosjekt om produktivitetsmålinger for matindustrien. På nasjonalt nivå er produktivitetsmåling viktig for å bedømme næringslivets konkurranseevne generelt. I sin siste gjennomgang av økonomiske utsikter, spår IMF svakere produktivitetsvekst globalt og dermed også redusert evne til å øke levestandarden for verdens befolkning (Blagrave & Furceri 2015). Svak og svekket produktivitetsvekst gir grunn til bekymring og for tiltak med sikte på mer effektiv ressursbruk. Svak produktivitetsvekst i norsk matindustri kan svekke hele den jordbruksbaserte matsektoren og viktige deler av sjømatnæringen. Dette notatet skal gi bakgrunn for matindustriens høringsuttalelse om produktivitetsutvikling slik den er beskrevet av Produktivitetskommisjonen i NOU 2015:1. Siktemålet er også å utvikle et opplegg for videre kunnskaps- og datautvikling. Utredningen drøfter det faglige og statistiske grunnlaget for tilgjengelig produktivitetsstatistikk for matindustrien. Problemstillingen er nærmere spesifisert i avsnitt 1.1. Notatet forklarer ulike produktivitetsbegreper, statistikkilder, beregningsmetoder og tolkning av resultater. Notatet bruker, i likhet med Produktivitetskommisjonen, først og fremst arbeidsproduktivitet som mål (NOU 2015:1).
Forfattere
Inga GreipslandSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 30 elver og bekker i Haldenvassdraget i perioden 1. mai 2012 til 1.mai 2015. Prøvepunktene som er inkludert i overvåkingen ble i utgangspunktet valgt på bakgrunn av videreføring av tidligere overvåking av bunndyr. I tillegg ble det valgt ut elver og bekker som drenerte store arealer og/eller areal med mye jordbruk. Vannprøver ble hentet hver 14. dag og i tillegg ble det tatt ekstra prøverunder ved høy vannføring ved fire-fem (avhengig av år) av prøvepunktene. Alle vannprøvene ble analysert for total fosfor (TP) og suspenderte partikler (SS). Hver 28. dag ble prøvene også analysert for tilleggs parametere; i perioden 1. mai 2012 – 1. mai 2013 var tilleggs parameterne løst fosfat, total nitrogen (TN) og termotolerante koliforme bakterier (TKB), i perioden 1. mai 2013 – 1. mai 2015 var det kun én tilleggs parameter; løst fosfat. Det er lave konsentrasjoner av TP alle år i skogsfeltet Børta, ved Fylkesgrensen, i Mjerma og i Rødenessjøen, Ørje. Store vannforekomster har ofte lavere konsentrasjoner av TP på grunn av fortynning og sedimentering av partikler. De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av TP (over 100 μg/L over alle tre år) ble funnet i Kragtorpbekken, Finstadbekken, Gunnengbekken, Toverudbekken, Remmenbekken, Unnebergbekken og Nesbekken. Alle disse bekkene har indikasjoner på påvirkning fra kloakk, og Nesbekken har også svært mye landbruk i nedbørfeltet. I de fleste prøvepunkter i Haldenvassdraget foreligger hoveddelen av fosformengden på partikulær form (over 50 % PP). Unntaket er Remmenbekken der løst fosfat utgjør 53 % av totalbelastningen, noe som kan tyde på stor belastning fra kloakk eller husdyrgjødsel. Syv av prøvepunktene hadde en høy andel løst fosfat i forhold til TP (20 -53 %), og ni av prøvelokalitene hadde en konsentrasjon av TKB som tilsvarer en dårlig tilstand. Høye konsentrasjoner av løst fosfat og TKB er tydelige tegn til påvirkning fra avløp. Overvåkingen i Haldenvassdraget fortsetter fremover i mindre skala (11 prøvepunkt). Dette er viktig for å få kontinuitet i målingene samt for å identifisere eventuelle trender. Det anbefales å prioritere etablering av en ny vannføringsstasjon i vassdraget, ettersom Lierfossen blir nedlagt. Det anbefales videre en ny runde med overvåking av de 30 prøvepunktene (eller et utvalg), etter noe år med tiltaksgjennomføring for å vurdere endringer.