NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2014 var det med totalt 912 bruk, der 172 var frå Vestlandet; 59 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Resultata for 2014 visar eit godt år for driftsforma frukt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformane sau- og storfekjøtproduksjon. Investeringane auka i 2014, men var lågare på Vestlandet enn for landsgjennomsnittet. Samla gjeld auka med sju prosent for vestlandsbonden.
Forfattere
Øyvind Hansen Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fjernvarmenettet som graves ned i Tønsberg sentrum kommer flere steder i direkte kontakt med kulturlag. Kunnskapen om hvordan nedgravingen av rørene påvirker temperatur og fuktighetsforholdene i kulturlagene nærmest rørene er lite kjent. Påvirkningen kan komme fra vannrørene som graves ned, masser som tilføres under (leire) og over (pukk) rørene. Alle disse faktorene kan endre temperatur- og fuktighetsforholdene i masser over kulturlagene. For å vurdere om temperatur- og fuktighetsforholdene endrer seg i underliggende kulturlag i Tønsberg, ble temperatur- og fuktighetssensorer installert i økende dybde under fjernvarmerørene og i egen referansegrøft 2,5 m ved siden av. I denne sluttrapporten presenteres resultatene fra hele overvåkingsperioden 2011 til 2015. Data viser ingen store forskjeller fra år til år eller mellom årstidene sommer og vinter. Forskjellene i jordtemperatur gjennom 5 år er 3-4 grader både sommer og vinter. Overvåkingen gir grunn til å anta at fjernvarmerørene ikke har påvirket miljøet rundt kulturlagene i Storgaten ved at fuktigheten er redusert, eller med betydelig høyere temperatur er blitt påvist. Overvåkingen viser også at det er vanskelig å sammenligne en grøft under fortau nær bebyggelse med en referansegrøft i gateplan som høyst sannsynlig mottar veiavrenning eller mulig lekkasjer fra vann og avløp.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Forundersøkelsen med jordkjemisk analyse viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold på tomten i Munkehaugsveita i Trondheim. Kulturlagene overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Ett år etter installert overvåkingsutstyr, viser at overvåkingen har fungert bra uten avvik i oppstartsperioden frem til sept. 2016. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Måleutstyret installert viser at det er reduserende forhold i de fleste kulturlagene med unntak av den høyest plasserte sensoren i Hull 4 hvor det er noe tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh) viser begge stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10 °C under oksygenfrie forhold. Dette viser at det er mulig å bevare organisk materiale over tid hvis kulturlagene holdes frie for oksygen og nåværende lave temperaturer målt første år fortsetter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Aspeslåen Eldrid Lein Molteberg Jon Olav Forbord Olav Grundnes Erik Kjøs Hans-Arne Krogsti Ole Johan Sundby Are SætreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi Wehn Jarle Inge Holten Stein Rune KarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det overordnede målet med denne utredningen er å bidra til et første steg på vegen for økt konkurransekraft innen grøntsektoren i Norge gjennom automatisering av manuelle, ressurskrevende oppgaver. Utredningen består av to hoveddeler; i første del kartlegges behovet for automatisering sett fra grøntprodusentenes side ved hjelp av en spørreundersøkelse. I andre del utredes eksisterende og kommende teknologi relevant for grøntsektoren i Norge. Avslutningsvis evalueres de teknologiske løsningene med hensyn til potensialet for tilpasning/videreutvikling til norske forhold. I samarbeid med Gartnerhallen og Bama ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til 346 utvalgte produsenter i Gartnerhallens leverandørregister. Av disse svarte 136, noe som gir en svarprosent på 39. Hver produsent kunne velge å besvare spørsmål relatert til maksimalt tre av sine produksjoner/vekster, og resultatene omfatter 200 vekstspesifikke svar, som representerer 29 ulike vekster. Det var flest svar knyttet til produksjon av jordbær (14% av alle varene) og bringebær (14%), fulgt av kålrot (10%), kål (8%), agurk (6%), tomat (6%) og isbergsalat (5%). For 10 av vekstene var det bare svar fra én produsent. Resultatene viste blant annet at bruk av innled arbeidskraft utgjør en betydelig kostnad. Sett over alle vekster utgjorde kostnaden for sesongarbeidere over 20% av totalkostnadene i 75% av svarene. I 23% av svarene bidro denne posten med over halvparten av totalkostnadene forbundet med produksjonen. Av vekstene med mest robust tallmateriale (flest svar) lå jordbær og bringebær øverst med en gjennomsnittlig kostnad for innleid arbeidskraft på hhv. 42 og 45% av de totale produksjonskostnadene. Ikke overraskende viste resultatene videre at innhøsting skjer overveiende manuelt. En annen utpreget manuell arbeidsoppgave var såing/setting/planting. For øvrig var det store variasjoner mellom de ulike produksjonene. Produsentene bidro med mange forslag til hvilke arbeidsoperasjoner fra egen produksjon som egner seg for robotisering, og som bør prioriteres i det videre FoU-arbeidet. På tvers av vekster ble følgende operasjoner hyppigst nevnt; ugrasbekjempelse, øvrig plantevern, gjødsling, vanning, tynning/beskjæring og innhøsting. Informasjon om eksisterende og kommende teknologi ble skaffet til veie gjennom deltagelse på forskningskonferanser, besøk hos en rekke sentrale robotmiljøer i Europa, og ved hjelp av e- postkorrespondanse og bruk av internett. Det skal nevnes at det nærmest daglig publiseres nyheter på robotfronten, slik at denne utredningen bør betraktes som ferskvare. Resultatene ble delt inn i følgende seks grupper; 1) roboter for planting og poding, 2) roboter for ugrasfjerning og tynning, 3) roboter for beskjæring og blomstertynning av frukttrær, 4) roboter for innhøsting, 5) roboter som dekker flere bruksområder, og 6) andre roboter og automatiserte løsninger. De fleste teknologiske nyvinningene presentert i utredningen vil kunne egne seg for tilpasning/videreutvikling til norske forhold. Ut fra en evaluering basert på produsentenes behov, hvilken vekst teknologien er tilpasset, sannsynlig pris og tilgjengelighet ble fem prototyper/systemer vurdert til å ha et spesielt stort potensial i Norge. Dette omfatter i uprioritert rekkefølge; en robot for plantebehandling i radkulturer (videreutvikling av Adigos konsept), utstyr for behovstilpasset tynning av fruktblomster (tilpasning av Darwin-systemet), en høsterobot for jordbær (tilpasning av Agrobot), en høsterobot for bringebær (videreutvikling av NIBIOs høsterobot for sukkererter), samt en høstrobot for brokkoli (tilpasning av Agritronics prototyp).
Sammendrag
For å kartlegge behovet for auka lagerkapasitet i Hordaland er det gjennomført telefonintervju av 85 tilfeldig utvalde mjølkeprodusentar blant produsentar med fleire enn 15 kyr. Resultata frå undersøkinga viser blant anna at det er 39% som har mindre enn 8 månader lagerkapasitet, 36% har 8 månader og 11% har 10 eller fleire månader lagerkapasitet. Føreset ein at utvalet i undersøkinga er representativt for alle bruk i Hordaland med meir enn 15 mjølkekyr, er mangelen på lagerkapasitet på rundt 14 000 m3. Med ein kostnad på 828 kr per m3 blir behovet for investering kr 11,8 millionar dersom det skal byggjast nye lager. Det er 42% som oppgir at det er mogleg å leige lager hos andre. Dersom desse kan leige all lagerkapasiteten dei har behov for, blir behovet for nybygg redusert til 6 400 m3 og kr 5,3 millionar. Det er 27% som har planar om å auke driftsomfanget, men vi har ikkje tal på kor store investeringar det er snakk om. Dersom det i ny gjødselvareforskrift blir krav om 10 månader lagerkapasitet, vil det bli eit auka behov for lager på rundt 56 000 m3. Ved nybygg blir investeringane her rundt kr 45 millionar. Spørjeundersøkinga viste at det er 58% som ynskjer å investere dersom det blir krav om auka lagerkapasitet. Legg vi dette til grunn vil 158 produsentar investere kr 27 millionar i rundt 32 000 m3 lager. Mesteparten av gjødsla blir overflatespreidd med bladspreiar, og 87% blandar i vatn før spreiing. Det er 72% av gjødsla som inneheld mindre enn 1 del vatn til 1 del gjødsel ved spreiing. Alle spreier gjødsel vår og sommar, 61% spreier gjødsel tidleg om våren (mars/april) og 51% spreier om hausten (august/september). Dersom vi føreset at det er mengda på 14 000 m3 som blir spreidd om hausten, kan gjødselverknaden auke med 4200 kg nitrogen (N) per år ved å spreie denne gjødsla i vekstsesongen. Reduksjonen i bruken av handelsgjødsel som følgje av dette, kan redusere utsleppet av klimagassen lystgass (N2O) med rundt 33 000 kg CO2-ekvivalentar. Avrenninga av næringsstoff frå husdyrgjødsel til vassdrag i jordbruksområde blir også redusert. Reduksjonen i kostnader til handelsgjødsel kan estimerast til kr 52 500 per år og forsvarar ikkje åleine investeringane i lagerkapasitet. Det er 48% som ser det som relevant å levere gjødsel til eit biogassanlegg i nærleiken. Av dei som har mindre enn 8 månader lagekapasitet kan 70% tenke seg å nytte seg av eit biogassanlegg. Etablering av sentrale biogassanlegg må gjerast der produksjonen av husdyrgjødsel innanfor korte transportavstandar er stor. I tillegg kan store produsentar etablere eigne gardsanlegg. Sortert etter postnummer er det 30 stader i Hordaland der mengdene organisk tørrstoff frå storfegjødsel er over 200 tonn per år og 14 stader der mengdene er over 500 tonn per år (Etne, Vossestrand, Dimmelsvik, Sveio, 5708 Voss, Fitjar, 5700 Voss, Lonevåg, Skulestadmo, Manger, Nordheimsund, 5709 Voss, Sæbøvik og Sletta). Ein må sjå nærmare på transportavstandane mellom bruk med storfe innafor postnummer og mellom postnummer som ligg tett (som til dømes på Voss). I tillegg må ein sjå om det er gjødsel frå andre dyreslag (gris, høns) som kan knytast til same biogassanlegg som storfegjødsla.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Gunnhusvollen i Modum kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i januar 2016