NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nord-Trøndelag fylke. Seks typer utgjør hver mer enn 5 % av fylkesarealet. Det er blåbærgranskog med 14 %, grasmyr 11 %, rishei 9 %, lav- og lyngrik furuskog 8 %, ferskvann 7 % og alpin røsslynghei med 6 %. Samla dekker disse typene 56 % av fylkesarealet.
Sammendrag
Det er to viktige innfallsporter til Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde. Begge disse er vurdert og sammenlignet i denne sårbarhetsanalysen. Den mest brukte går fra vest via Lonkanfjorden, inkludert båtskyss inn fjorden. Denne strekningen går delvis på gammel gruvevei. Til fots starter egentlig stien fra Felten og følger Lonkanfjorden inn i Norddalen. Den vurderte strekningen slutter der oppstigingen til Memuruskardet tar til, ettersom det foreligger planer for klopplegging og omlegging av sti opp skardet. Innfallsport fra sør via Forkledalen starter ved parkering langs E10 i Ingelsfjordeidet og går opp til toppen av Memuruskardet der den møter sti opp fra Norddalen. Begge innfallsportene er delt opp i to strekninger i sårbarhetsvurderingen.
Forfattere
Marit Almvik Marianne Stenrød Kari Stuveseth Ole Martin Eklo Randi Bolli Agnethe Christiansen Anette SundbyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
«Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust-Agder» er et delprosjekt av det fireårige hovedprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Dette delprosjektet har som formål å undersøke egetasjonsutvikling i enger over lengre tid enn det som er mulig innenfor hovedposjektperioden på fire år. I 2003 ble 33 gamle enger i Aust-Agder kartlagt og beskrevet med hensyn på skjøtsel og forekomst av karplanter. Tolv av disse engene ble re-registrert i 2017. Dette var enger som de siste 14 årene hadde hatt endringer i skjøtselen mht gjødsling, slått, beiting. I denne rapporten presenteres ti av engene fra re-registreringen. Kartleggingen i 2003 var ikke tenkt for re-registrering. Reregistreringen i 2017 har derfor hatt visse utfordringer.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Neptunelva har vært sterkt regulert i omtrent 20 år. Demningen fanger alt vann i elva, så ved sterk tapping og frost-tapping vil man kunne tørrlegge elva i lavvannsperiodene på senvinter og sommer. Elva fra demningen og ned mot sjøen indikerer at det ikke er fisk i elva nedenfor demningen. Dagens biologiske samfunn i elva er tilpasset marginal vannføring og delvis ingen vannføring i deler av året. Det er dog interessante forekomster av ulike insekter i lokaliteten. Fortsatt tapping i samme regimer som i dag vurderes til å ha ikke særlige negative konsekvenser. Ved lengre fullstendig tørrlegginger sommerstid vil det ha negative konsekvenser for biologisk mangfold.
Sammendrag
Grønne tak demper og fordrøyer avrenning etter nedbør og er etablert som et tiltak for lokal overvannsdisponering. I prosjektet Fremtidens Byer, ble det i 2014 etablert forsøkstak med utprøving av ulike tekniske løsninger og vegetasjon i flere norske byer. I denne rapporten følger vi opp utviklingen på disse takene med analyser og vurderinger av vegetasjonen 4 vekstsesonger etter oppstart......
Sammendrag
Denne rapporten er fra et forsøk med sammenlikning av den aminosyre-baserte gjødsla arGrow Turf (SweTree Nutrition AB, Umeå, Sverige) og mineralgjødsla Wallco (kontroll), tilført som ukentlig sprøytegjødsling fra 14.sept til 1.nov 2016 på en krypkveingreen ved NIBIO Landvik, Grimstad.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på Skarvøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med norsk hvitsau. Vurdering av tiltak baserer seg på kartlegging av nasjonal verdifull kystlynghei i 2013 og befaringen i 2017. I skjøtselsplanen blir tiltak som beiting og sviing anbefalt for å ta vare på naturverdiene. Skjøtselsplanen tar hensyn til nåværende drift og skisserer muligheter framover.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2012 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på slåttemarkslokaliteten på Kvanndalen i Rana kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Kvanndalen og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2012 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på slåttemarkslokaliteten på Gåstjønnlia i Rana kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Gåstjønnlia og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarka og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.