NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Potetcystenematode (PCN) er en karanteneskadegjører som utgjør en stor risiko for norsk potetproduksjon, både fordi den vil gjøre stor skade og være svært vanskelig å bekjempe ved etablering. For å beskytte norsk potetproduksjon og unngå spredning til nye arealer forvaltes derfor PCN av et strengt regelverk.
Sammendrag
Varierende værforhold og mange rekorder for både temperatur og nedbør har preget været i 2023. Forsommertørke med påfølgende vått vær på ettersommeren ødela mange kornavlinger i sørlige deler av landet, og frukt ble ødelagt av lokale haglbyger i Hardanger i juni. Ekstremværet Hans satte et vått punktum for mange produsenter i august, da ekstreme nedbørmengder og flom gjorde det umulig å komme utpå jordene. I nord ble ettersommeren preget av varmt og tørt vær, noe som bidro til gode avlinger.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Portulakk kan være en aktuell grønnsak for dyrking i Norge. Den korte veksttiden gjør at det er mulig å få stor avling på mindre arealer og det er en grønnsak som har et bredt bruksområde.
Sammendrag
Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
NIBIO overvåker jordbrukslandskapet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q)». Basert på 3Q-registreringene rapporterer NIBIO indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Kanter langs jorder i jordbrukslandskapet er områder med et variert biologisk mangfold. Verdien eller «kvaliteten» av kantsonene vil variere. Lengre kantsone gir uansett flere mulige leveområder for arter som trives i kantsonen. Kant per dekar av jordbruksareal benyttes derfor som en av flere indikatorer knyttet til FNs mål om en bærekraftig matproduksjon.
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
I nord har grågåsa de siste tiårene tatt godt for seg av gresset på innmarka på mange gårdsbruk. Samtidig som bestanden ser ut til å øke og det de fleste steder er nok mat i utmarka, ser den ut til å foretrekke innmarka der maten står tett og frodig. For å få full oversikt over beite-vaner og tider, og dermed når tiltak mot beiteskader fra grågås bør settes inn, har NIBIO nå fulgt livet til grågåsa på inn- og utmark gjennom hele døgnet en hel vekstsesong.
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i kombinert melk- og kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase, og å se på hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Sammendrag
Det har ikke vært samme mistanke om forekomst av gen for horn i vestlandsk raudkolle. Men siden rasen i årene 1947–1990 var slått sammen med vestlandsk fjordfe, en rase der ca 1/3 av dyra er hornet, til sør- og vestlandsfe, kan en forvente at genet for horn også finnes i vestlandsk raudkolle. Denne bakgrunnshistorien er hovedmotivasjonen for å kartlegge forekomsten av genet for horn i alle seminokser av vestlandsk raudkolle. Av 65 okser var det kun tre okser som bærer genet for horn. Denne frekvensen er så lav at det ikke anses som nødvendig å sette inn spesielle tiltak for å redusere forekomsten ytterligere.