Hopp til hovedinnholdet

Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

1 - Død skog i Harz - Foto Angela Overmeyer - Max Planck Institute for Chemical Ecology_cropped

Granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Trærne blir stadig mer svekket av høye temperaturer og langvarige tørkeperioder og ute av stand til å forsvare seg mot granbarkbillens angrep. Eksemplet på bildet viser monokulturer av plantet gran på fjellet Brocken i området Harz i delstaten Sachsen-Anhalt i Tyskland. Foto: Angela Overmeyer, Max Planck Institutt for kjemisk økologi

Granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Et varmere klima vil på sikt gi mer skader også i norske granskoger. Færre grantrær og mindre hogstkanter kan forebygge og dempe fremtidige barkbilleutbrudd.

Over hele verden trues økosystemer av klimaendringer – ikke minst gjelder dette de enorme om­råd­ene med barskog på den nordlige halvkule. Granskog utgjør så mye som en fjerdedel av Europas prod­uktive skoger, det vil si skog der det kan drives skogbruk med økonomisk utbytte, og hele 45 prosent av de nordlige, boreale skogene. Disse skogene er viktige for biologisk mangfold, karbonlagring og råstoff til industrien.

Siden år 2000 har imidlertid granskogene i Sør-Sverige og Sentral-Europa opplevd katastrofale barkbilleutbrudd. Det er særlig områder med mye plantet gran som blir hardt rammet av granbarkbillens herjinger.

Bare i løpet av ett år ble 118 millioner kubikkmeter gran drept av granbarkbillen. Dette er ti ganger mer enn Norges årlige hogst. Angrepet ble utløst av tørkesommeren 2018.

I tillegg til at barkbilleangrepene går ut over tømmerproduksjonen, reduserer angrepene også skogens CO2-fangst. Når mange trær dør kan det føre til mer flom, erosjon og en endret nitrogenbalanse i jorda. I Tsjekkia har flere vannrenseanlegg problemer ettersom skogen som tidligere bidro til rensing av vannet er borte.

Granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Her er et eksempel fra det böhmisk-mähriske høylandet sør i Tsjekkia. Foto: Jan Liška, FGMRI
Granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Her er et eksempel fra det böhmisk-mähriske høylandet sør i Tsjekkia. Foto: Jan Liška, FGMRI

Når villdyret våkner

Granbarkbillen angriper vanligvis ikke friske trær. Som regel legger den egg og formerer seg i døende grantrær eller ferskt tømmer. Men, når billene blir mange – eller trærne blir svekket av tørke og vind – kommer systemet til et vippepunkt der granbarkbillen endrer adferd; den går fra relativt harmløs til aggressiv og begynner å angripe friske trær.

Billene tiltrekker seg andre granbarkbiller ved hjelp av kjemiske signalstoffer, såkalte feromoner. Dette kan føre til kolossale oppblomstringer, der hundretusenvis av trær blir drept i billeangrepene.

Norge har ikke hatt stort barkbilleutbrudd siden 1970-tallet (tenk Øystein Sundes «Barkebille Boogie»), men det er økende uro – både blant forskere og i forvaltningen – for nye utbrudd etter hvert som klimaet blir varmere.

Granbarkbillen er ikke større enn et riskorn, men når billene angriper i samlet flokk kan de drepe store, friske grantrær. Under utbrudd kan barken av hele skoger være fylt opp av gangsystemer til granbarkbillen (Ips typographus). Foto: Dan Aamlid, NIBIO
Granbarkbillen er ikke større enn et riskorn, men når billene angriper i samlet flokk kan de drepe store, friske grantrær. Under utbrudd kan barken av hele skoger være fylt opp av gangsystemer til granbarkbillen (Ips typographus). Foto: Dan Aamlid, NIBIO

Stille før stormen?

NIBIO-forsker Jostein GohIi studerer nettopp svingninger i granbarkbillebestanden. Han sier det kan være «stille før stormen» i norske skoger.

– Granbarkbillen er trolig den mest ødeleggende insektarten i Europas skoger i dag. Den er en aggressiv tre-dreper som angriper grandominert skog i utbrudd som kan gå over flere år.

– Etter hvert vil raske klimaendringer gjøre at også de store granskogene nord i Europa havner i faresonen for ødeleggende barkbilleutbrudd, sier han.

Sammen med kollegaer ved NIBIO på Ås publiserte Gohli nylig en vitenskapelig artikkel der forskerne identifiserer hvilke faktorer som gir økte mengder av granbarkbiller.

Studien var basert på 17 år med tellinger av barkbiller fra fangstfeller fra en periode uten utbrudd, informasjon fra skogressurskartet SR16, samt klimadata.

Resultatene viser at tørke, høyere temperaturer, mengde granskog og hogstkanter var de viktigste faktorene. Trærne som står igjen langs kanten av en snauhogd flate er trolig sårbare for billeangrep fordi de er svekket av en plutselig eksponering for sol og vind.

– Granbarkbillen angriper vanligvis ikke friske trær, men vil gjøre det når de blir mange nok. Jo flere barkbiller i landskapet, desto større er sjansen for at de kan drepe friske trær og starte årelange utbrudd, sier Gohli.

Både mengde granskog og formen på hogstkantene kan påvirkes gjennom endret skogskjøtsel. Gohli påpeker at slike endringer kan være avgjørende for å skape mer robuste granskoger som kan takle klimautfordringene.

Den vesle granbarkbillen kan drepe tusenvis av trær når den har utbrudd. Slike angrep kan bli mer vanlige i årene fremover. Allerede i dag er det en økt avdøing i norske skoger. Her fra Vestfold fylke. Foto: Jostein Gohli, NIBIO
Den vesle granbarkbillen kan drepe tusenvis av trær når den har utbrudd. Slike angrep kan bli mer vanlige i årene fremover. Allerede i dag er det en økt avdøing i norske skoger. Her fra Vestfold fylke. Foto: Jostein Gohli, NIBIO

Å leve med barkbiller

I utgangspunktet kan insektangrep bidra til mer variert skog, gi mer lys og mer død ved – som er viktig for det biologiske mangfoldet – og det gir muligheter for nye trær å vokse opp i «de falne kjempers sted». Men, det enorme omfanget til de pågående barkbilleangrepene i Sentral-Europa får skogforskerne til å tenne varsellampene.

– Mange snakker fremdeles om at vi trenger enda mer skogbruk i samme form som i dag. Sannheten er trolig at også skogene i Norge må innrettes mot økt stabilitet for å unngå enorme fremtidige tap av både CO2, biologisk mangfold og penger, sier insektekspert Bjørn Økland, seniorforsker ved NIBIO, og en av medforfatterne av studien.

– Annen forskning fra NIBIO viser jo at det allerede i dag er en økning i utslippene av CO2 som en følge av skadede, svekkede og døde trær i norske skoger.

 

«Granifisering» av Europas skoger har gagnet billene

Hva bør så en skogeier gjøre?

– Helt konkret anbefaler vi at det plantes mindre gran i utsatte områder, og at det satses mer på innblanding av andre treslag, slik som furu og løvtrær, sier Jostein Gohli.

– Lokalt skaper tørkeutsatt mark problemer for grana. Men, med utsatte områder mener vi også sørlige deler av Østlandet. Her er det store volumer av gran som vil møte klimaoppvarmingen tidlig.

Gohli påpeker at det i dag er mer enn dobbelt så mye gran i norske skoger som for 60 år siden. I 1960 var det rundt 200 millioner kubikkmeter gran; nå nærmer det seg en halv milliard kubikkmeter.

Stadig mer granskog har også vært trenden i mange andre land, men sørover i Europa reduserer nå skogeiere mengden gran som en følge av barkbilleangrepene. I områder av Tsjekkia, hvor granskogen er slått ut, forskes det nå på hvilke andre treslag som kan brukes for å få opp ny skog igjen.

Færre grantrær og mindre hogstkanter kan forebygge og dempe fremtidige barkbilleutbrudd. Et alternativ til dagens flatehogster er mer lukkede hogstformer hvor flatene er små eller det får stå igjen flere trær av ulik høyde, slik at kantsonene ikke blir så skarpe Foto: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog
Færre grantrær og mindre hogstkanter kan forebygge og dempe fremtidige barkbilleutbrudd. Et alternativ til dagens flatehogster er mer lukkede hogstformer hvor flatene er små eller det får stå igjen flere trær av ulik høyde, slik at kantsonene ikke blir så skarpe Foto: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog

Hogstflatekantene er viktige for oppformering av billene

Gohli forklarer at et alternativ til dagens flatehogster er mer lukkede hogstformer hvor flatene er små eller det får stå igjen flere trær av ulik høyde, slik at kantsonene ikke blir så skarpe.

– Men lukkede hogster passer ikke over alt og kan dessuten føre til andre problemer, slik som mer rotråte, sier han.

– Å fortsette med volum-tette monokulturer av gran er en strategi som kan gi høy avkastning, men det innebærer også en høy risiko for omfattende barkbilleskade og økonomiske tap på lengre sikt.

For å få skoger som er mer robuste mot klimaendringer og barkbiller foreslår forskerne å endre skogstrukturen – altså skogens alders- og treslagsfordeling.

– Naturskoger, og annen skog som ennå ikke har vært flatehogd, har gjerne en gunstig struktur. Hvis vi erstatter slik skog med ensaldrede granplantinger risikerer vi å legge til rette for mer barkbille­problemer i fremtiden, sier Gohli.

Det vil nødvendigvis ta tid å endre dagens monokulturer med gran og etablere en mer flersjiktet, fleraldret skog med flere treslag.

– Med tanke på at det går flere tiår fra planting til høsting bør denne endringen starte så snart som mulig. Ikke minst fordi skogen vi planter i dag vil vokse opp og bli hogstmoden i et klima som sannsynligvis er helt annerledes enn dagens, avslutter Gohli.

Skogskadeovervåking i Norge Barkbilleovervåking
Nytt temahefte om granbarkbillen

I november 2023 publiserte NIBIO et temahefte som oppsummerer granbarkbillens levevis og betydning i skogen gjennom ti korte kapitler. Kapitlene beskriver granbarkbillens livssyklus, hvordan billene kan ta livet av friske grantrær, årsaker til og konsekvenser av barkbilleutbrudd, hvordan klimaendringene kan påvirke granbarkbillen og tiltak for å forebygge barkbilleproblemer. Målgruppen for temaheftet er skogeiere, skogfunksjonærer og alle andre som er interesserte i skog og skogskader. Forhåpentligvis vil økt kunnskap om granbarkbillen gi skogforvaltningen et bedre grunnlag for å gjøre gode valg framover.

Å fortsette med volum-tette monokulturer av gran er en strategi som kan gi høy avkastning, men det innebærer også en høy risiko for omfattende barkbilleskade og økonomiske tap på lengre sikt, sier barkbilleekspert Jostein Gohli ved NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO
Å fortsette med volumtette monokulturer av gran er en strategi som kan gi høy avkastning, men det innebærer også en høy risiko for omfattende barkbilleskade og økonomiske tap på lengre sikt, sier barkbilleekspert Jostein Gohli ved NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.