Barkbillehunner holder hanner som sexslaver

NIBIO-forsker Torstein Kvamme jobber til daglig med skogsinsekter. I feltsesongen er Kvamme stadig på jakt etter nye og interessante funn. Sommeren 2019 påviste han for første gang barkbillen Xyleborinus attenuatus i Norge. Dette skjedde på en utferd sammen med barkbilleekspertene Åke Lindelöw og Milos Knizek.

- Dette er en art som naturlig hører hjemme i Japan og den østlige delen av Russland, forklarer Kvamme. I Europa ble arten første gang påvist i Tsjekkoslovakia og Østerrike i 1987, men senere har det vist seg at den fantes i Spania allerede på 1960-tallet. Xyleborinus attenuatus har spredt seg raskt og er i dag etablert i mange europeiske land, samt i Nord-Amerika. Arten ble første gang påvist i Danmark i 2000 og i Sverige to år senere.

- Det er ikke usannsynlig at arten så langt har blitt oversett eller forvekslet med nærstående arter. Jeg vil derfor ikke bli overrasket hvis det gjøres mange nye funn i Sør-Norge i årene som kommer. Med dette funnet er det totalt dokumentert 73 arter av barkbiller etablert utendørs i Norge.

Barkbiller også i løvtrær

I Norge er det stor granbarkbille som er mest kjent, men det finnes også mange arter som går på løvtrær.

- Den nye arten fant vi i et bestand av død gråor ved Kjellstad i Lier, forklarer Kvamme. Noen individer ble også funnet i død selje i det samme området. Xyleborinus attenuatus har gode vilkår i Norge fordi den kan angripe mange ulike løvtreslag. Stressede eller nylig døde løvtrær av ulike arter er egnede vertstrær for denne billen.

- Funnet var i seg selv ikke spesielt overraskende. I denne tett befolkede delen av Sør-Norge er det mye trafikk og omfattende transport av ulike importerte varer. Drammen havn ligger like i nærheten. Også i Sverige er arten flere ganger funnet i nærheten av havner.

Dyrker sopp inne i veden

Xyleborinus attenuatus tilhører gruppen ambrosiabiller. Der de fleste barkbiller lever av det saftige sevjelaget mellom barken og veden, borer ambrosiabillene seg videre innover i veden. I likhet med andre insekter, har ambrosiabillene små hulrom på kroppen som kalles mycangier. Dette er en tilpassing for at billene skal kunne frakte med seg soppsporer til substratet som larvene lever i. Kvamme forklarer hvorfor:

- Både cellulose og lignin er veldig tungt fordøyelige stoffer som larvene trenger hjelp til å fordøye. Soppen blir introdusert i gangsystemene og hjelper til med å bryte ned veden. Larvene lever både av den næringsrike soppen og den nedbrutte veden. Resultatet er at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen fra egg til larve til bille ganske raskt (3 – 14 uker), i motsetning til mange andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen.

Når de nyklekte billene flyr ut for å starte nye kolonier, tar de med seg sopp til nye trær eller ny ved der de legger sine egg - og sirkelen er sluttet.

Hannene er sexslaver hos søstrene sine

Hver hunn anlegger en «grotte» - et lite hulrom i veden der hun legger eggene sine. Etter hvert utvikler disse seg til en søskenflokk. Vanligvis har en slik grotte ca. 50 nye hunner og noen få hanner. Hannene er mye mindre enn hunnene, og de har ikke flygevinger. De er derfor «bundet» til grotten, men kan noen ganger bevege seg til et nærliggende larvekammer. De få hannene parrer seg med søstrene sine som er ferdig befruktet når de trekker ut og flyr videre til neste substrat. Hannene blir igjen og dør.

- Dette paringssystemet har flere fordeler, forklarer Kvamme. Hunnene trenger ikke skaffe seg hanner utenfor der det er farligere. Videre blir spredningen mer effektiv fordi det kan være nok at en befruktet hunn greier å etablere seg på et nytt sted. Dette er grunnen til at denne gruppen barkbiller spres så lett og raskt.

Kan gjøre skade på tømmer av høy kvalitet

- Vi forventer ikke at denne arten skal forårsake skogdød og ta livet av levende trær, men den kan gjøre omfattende skade på tømmer etter hogst. Hvis du har verdifulle kvaliteter av tømmer, for eksempel til finér eller sagtømmer, er ikke tømmeret like verdifullt etter et angrep av billene. Dette kan medføre betydelige økonomiske tap, forteller Kvamme.

Mange invaderende barkbiller kan potensielt gjøre stor skade på skog, både økologisk og økonomisk. Økt reisevirksomhet og transport av varer på kryss og tvers over hele verden, øker risikoen for spredning av barkbiller.

- Så langt er det bare tre arter fra andre verdensdeler som har klart å etablere seg i Skandinavia: Xylosandrus germanus i Danmark og Cyclorhipidion bodoanum i Sverige. I tillegg er Xyleborinus attenuatus nå altså funnet både i Danmark, Sverige og Norge. Vi frykter imidlertid at mange fremmede barkbillearter kan etablere seg i Norge og gi store problemer i framtida, avslutter Torstein Kvamme.