Skogforskere frykter barkbilleepidemi
Skogskader i Lågendalen. Foto: NIBIO.
Tørkesommeren 2018 har gitt mye død gran på Østlandet. En annen viktig årsak til skogskadene og barkbilleangrepene var tung snø og mange brekte tretopper forrige vinter. Dersom årets forsommer blir varm og tørr kan det resultere i en ny barkbilleepidemi og omfattende skader på granskog.
Brølet fra motorsagen bryter stillheten i skogholtet ved Åsrumvannet i Larvik kommune i Vestfold. Et dødt grantre går overende. Rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme er raskt fremme ved det falne treet for å finne spor etter den fryktede stor granbarkbille, Ips typographus. Nennsomt skjærer kniven biter av barken på grantreet og avdekker barkbillens karakteristiske gangsystemer. En enkel undersøkelse som kan gi mye nyttig informasjon for skogeier. Det er flere barkbillearter involvert i angrepene. Trolig hadde både stor og liten granbarkbille (Pityogenes chalcographus) to generasjoner i fjor.
- Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken, forteller Kvamme.
- På forsommeren kan man også kikke etter brunt boremel under de små, runde innboringshullene etter barkbillene. Om du har liggende virke bør du sjekke i hele stammens lengde.
- Ulike barkbillearter lever i de ulike delene av stammen, forklarer Kvamme.
Barkbiller, snøbrekk og tørkesommeren 2018
Det er den varme sommeren i fjor som har forårsaket de sterke skadene på grantrærne. Fjorårets tørkesommer, i kombinasjon med uvanlig mye snø og mange brukne tretopper forrige vinter, har gjort at skogeiere og skogforskere er ekstra på vakt denne våren.
- Ja, det er til dels sterke skader på gran. Avdøing av grantrær i sørlige deler av Østlandet er unormalt høyt etter tørkesommeren 2018. Det er både tørkeskader og barkbilleskader, forklarer seniorforsker ved NIBIO Svein Solberg.
- Hogstmaskinene går for fullt for å få det angrepne tømmeret ut av skogen med barkbillene.
På 1970-tallet ødela granbarkbillen fire millioner kubikkmeter granskog til en verdi av rundt 500 millioner kroner bare på Østlandet. Vestfold fylke ble hardt rammet den gang.
I samarbeid med lokal skogforvaltning skal skogforskere og eksperter på insektskader fra Norsk institutt fra bioøkonomi (NIBIO) nå undersøke flere områder i Vestfold for å anslå hvor mange trær som har blitt angrepet av ulike barkbillearter.
- Skogskadene er særlig utbredt og sterke i Vestfold. Det gjelder dels enkeltstående trær og dels grupper av trær på opptil 30, forklarer Svein Solberg.
De rammede trærne er hovedsakelig i hogstklasse 4 og 5, det vil si eldre og hogstmoden skog, men også yngre skog er rammet, i det som klassifiseres som hogstklasse 3.
- Undersøkelsene våre viser at i de fleste tilfeller er trærne helt døde, men det er også mange trær som bare har død topp, forklarer Solberg.
- En samlet vurdering av årsaksfaktorer tyder på at tørkestress i 2018 er en hovedårsak til skadene. Barkbilleangrep som en følge av snøbrekk og tørkestress er også en viktig årsak, men billeangepene er for det meste sekundære og ser ut til å være konsentrert i svekkete trær.
Drone skal overvåke skogskader
I tillegg til å undersøke trærne på bakken benytter forskerne både fly, droner og satellitter til å overvåke skogskadene. Stefano Puliti er fra Italia og har doktorgrad på overvåking av skog med droner. Puliti arbeider ved Landsskogtakseringen ved NIBIO og i dag er han på plass i Åsrum for å teste et helt nytt dronefly.
Flyet tar av på et lite jorde, stiger gradvis oppover til 40 meters høyde og flyr deretter en ferdig programmert rute over et skogområde på én kvadratkilometer. Dronen fotograferer bakken med spesielle sensorer som fanger både synlig og nær-infrarødt lys.
Oppløsningen i bildene som kommer fra droneflyvningen er så høy at forskerne kan se hvert enkelt tre, noe som gir en god oversikt over alle skadde og drepte grantrær i området.
- På denne måten kan bilder fra fly og droner, sammen med fra satellittbilder, gi nyttig informasjon om hvorvidt skogen er skadet eller ikke – kanskje til og med før vi oppdager skadene på bakken, forteller skogforsker Svein Solberg.
Uvanlig mye skadd granskog i Vestfold
- Jeg har aldri tidligere sett så mye skadd granskog som i år, forteller Ellen Finne, som i over 20 år har arbeidet med skog hos Fylkesmannen i Vestfold.
Finne er med i overvåkingsprosjektet i Vestfold og har blant annet ansvaret for overvåkingen av skogskader fra fly.
På spørsmål om hvorvidt skogforskerne frykter en ny barkbilleherjing svarer NIBIO-skogforsker Svein Solberg at sannsynligheten for en epidemi av granbarkbillen i 2019 synes å være moderat, men at dette er usikkert og i stor grad avhenger av temperatur og nedbørsforhold utover sommeren.
- Om sommeren skulle bli varm og tørr også i år, så kan populasjonen av stor granbarkbille komme over en såkalt epidemisk terskel, og da kan de begynne å drepe frisk skog.
- Da er det nærmest umulig å kontrollere utviklingen av skadene, og det var det som skjedde på 1970-tallet. Det er det vi er redde for, avslutter Solberg.
KONTAKTPERSON
Svein Solberg
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 928 53 902 svein.solberg@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Huskeliste for skogeieren
Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene. På liggende virke bør man sjekke i hele stammens lengde. Ulike arter lever i ulike deler.
- Granvirke med overvintrende granbarkbiller (Ips typographus) i gangsystemene bør ut av skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år.
- Granvirke som angripes av granbarkbiller under sverming på forsommeren bør ut av skogen før den nye generasjonen er klar for å fly ut. De nye billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.
- Tømmerlunner av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlunnene bør ut senest før den nye generasjonen er klar for å fly ut.
- I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran, men topper og bult utgjør ikke noe problem.
- Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogstflater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes.
Barkbilleovervåkingen
NIBIO har drevet barkbilleovervåking i Norge siden 1978. Dette er den mest omfattende overvåkingen av granbarkbiller i verden.
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet organiserer NIBIO en registrering av barkbillebestandene i samtlige distrikter med granskog. Arbeidet utføres i samarbeid med lokale skogbruksmyndigheter for å kunne varsle når billebestandene når nivåer som kan gi store skogskader.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
