Uvanlig store fangster av stor granbarkbille

Den årlige barkbilleregistreringen foregår ved hjelp av luktfeller og gjennomføres på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Arbeidet utføres i samarbeid med skogbruksmyndighetene i 13 fylker eller delfylker. Hensikten med barkbilleovervåkingen er å varsle skogforvaltningen når barkbillebestandene er store og risikoen for skogskader øker.

– Etter en gledelig nedgang i fjor ser vi nå en økning nesten over alt, forteller NIBIO-forsker Jostein Gohli.

– I 2023 økte fangstene av stor granbarkbille i samtlige fylker og delfylker, med unntak av Vestfold og Nordland. I Oppland er fangstene de største som noen gang er registrert. Årets fangster har også vært spesielt store i Buskerud og i Oslo og Akershus.

For Sør-Norge som helhet er årets fangster de største siden 1994. Bærum har årets aller største fangster, med mer enn 45 000 biller fanget per felle gjennom sommeren.

– Mye av økningen vi har sett i år skyldes trolig oppformering i vindfall etter stormen i november 2021. Vi har imidlertid også sett store fangster mange steder som ikke var rammet av stormen, noe som kan tyde på granskogen har vært svekket av tørkestress de siste årene.

NIBIO-forskerne har tidligere vist at økninger i billebestanden etter økologiske forstyrrelser som tørke og storm, gjerne kommer med en forsinkelse på rundt tre år. Lignende tidsforsinkelser på opptil tre år er også kjent fra studier av granbarkbillen i Sentral-Europa.

Gunstige forhold for billene i sommer

Gohli forteller at årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens månedene juli og august var våte og til dels kjølige. Det varme været på forsommeren var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen.

– Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep, forteller barkbilleforskeren.

– Det våte og kjølige været vi hadde resten av sommeren har trolig vært bra for trærne, men ikke like bra for billene. For sesongen sett under ett veier trolig ikke den våte avslutningen opp for tørken på forsommeren, siden det viktigste samspillet mellom biller og grantrær foregår i mai-juni når billene koloniserer trær. En eventuell økning i billebestandene som følge av årets juni-tørke forventes først å komme om noen år.

Vindfall og langvarig tørke øker skadepotensialet

Stor granbarkbille (Ips typographus) er det eneste insektet som kan angripe og drepe friske grantrær i stort omfang i Norge. Arten er vanlig på Sør- og Østlandet, samt i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet.

– Den store granbarkbillen formerer seg først og fremst i ferske vindfall og andre former for døde og svekkede grantrær, forteller forskerne. Når det er lite biller klarer ikke billene å kolonisere levende trær, fordi trærne er beskyttet av ulike forsvarsmekanismer. Problemene kan oppstå etter store vindfellinger og tørkeperioder som gir masseformering av biller. Slike hendelser kan utløse barkbilleutbrudd på levende trær, og vi kan få årelange utbrudd som varer helt til forrådet av svekkede trær er brukt opp, eller til tørkeperioden tar slutt og mange grantrær gjenvinner sin naturlige motstandskraft.

To generasjoner der klimaet tillater det

Forskerne har tidligere advart mot at klimaendringene kan føre til at store deler av Sør-Norge etter hvert vil få høye nok temperaturer til at billene kan gjennomføre to generasjoner per år.

– Det vanlige i Norge har vært én generasjon per år, forteller Gohli.

– En overgang fra én til to generasjoner vil kunne gi økte barkbilleskader fordi billene da får to perioder hver sommer der de angriper trær.

I fjor introduserte NIBIO et nytt kartlag i overvåkingen som anslår hvor langt stor granbarkbille har kommet i utviklingen av en første, og eventuelt andre, generasjon gjennom sesongen.

Beregninger fra den temperaturbaserte utviklingsmodellen som brukes indikerer at barkbillene i år kan ha hatt to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet.

Ønsker å overvåke trærnes helsetilstand

Faren for utbrudd bestemmes ikke bare av antall biller. Trærnes helsetilstand er også veldig viktig. Tørkeperioder stresser trærne og gjør dem mer sårbare for barkbilleangrep.

– I dag har vi dessverre svært lite kunnskap om i hvilken grad granskogen i Norge er utsatt for tørkestress, forteller Gohli.

– Dersom vi kunne fylle dette kunnskapshullet ville vi ha mye bedre forutsetninger for å forutsi skadepotensialet til granbarkbillen.

Forskerne har ambisjoner om å utvide barkbilleovervåkingen ved også å overvåke tørkestress og vekst i utvalgte granbestand. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av dendrometre. Dette er små instrumenter som festes på trestammen og måler ørsmå endringer i stammetykkelsen.

Pilotstudie på Vestlandet

På Vestlandet har stor granbarkbille foreløpig en svært begrenset utbredelse, men forskerne forventer at dette kan endre seg etter hvert som flere av granplantingene der blir hogstmodne.

– For å lære mer om granbarkbillens utbredelse og spredning på Vestlandet, valgte vi i år å utvide overvåkingsprogrammet til flere nye områder. Det resulterte i at stor granbarkbille ble påvist på flere nye steder, både i Møre og Romsdal (Surnadal) og i Vestland (Lærdal og Sogndal).

– Vi anbefaler at pilotstudien på Vestlandet fortsetter i 2024, avslutter NIBIO-forskeren.