Barkbilleovervåking

Stor granbarkbille (Ips typographus) kan under bestemte forhold angripe og drepe friske grantrær i stort omfang. Arten hadde et omfattende utbrudd på 1970-tallet i Norge, og har siden 2016 drept store mengder gran i Sør-Sverige og på kontinentet.

Granbarkbiller_i_gangsystem
Foto: NIBIO
KONTAKTPERSON
For teknisk hjelp

Flere faktorer påvirker risikoen for utbrudd av stor granbarkbille i et område. Noen viktige faktorer er mengden biller, om det har vært langvarig tørke som gir mange tørkesvekkete grantrær og om sesongen har vært så varm at det kan bli to generasjoner og dermed to angrepsperioder. Andre faktorer for å bedømme risiko for skade er volumet av granskog (særlig i hogstklasse 3-5) og om området var hardt rammet under utbruddet på 1970-tallet.

På disse kartsidene gir Landbruksdirektoratet et varsel om risiko for utbrudd av stor granbarkbille etter råd fra NIBIO. Oppdaterte varsel gjennom sesongen finnes under siden Sonevis varsel, mens de øvrige sidene presenterer underliggende faktorer som kan være nyttige for å bedømme risikoen for utbrudd. 

Du kan lese mer om kartlagene ved å trykke på kartbildene lenger ned på siden eller ved å trykke på «i» for hvert kartlag i Skogportalen.

Du kan gå direkte til kartlagene i Skogportalen ved å klikke på lenken under:

Barkbilleovervåkingen i  2022

Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer.

Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.

Siste årlig rapport fra barkbilleovervåkingen finnes nederst på siden under "Publikasjoner".

Satellittovervåking

Overvåking med satellitt har som mål å gi oversikt over skogskader, men satellittbildene skiller ikke mellom barkbilledrept skog og skog som er drept av tørke og deretter kan ha blitt kolonisert av andre insekt og sopp.

Les mer om satellittovervåkingen

Publikasjoner

Sammendrag

Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.

Til dokument

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.

Til dokument

Sammendrag

Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og en utviklingsmodell for stor granbarkbille basert på temperatursummer viser økt hyppighet av to fullførte generasjoner i de varmeste lokalitetene de siste tiårene. Mens feltstudier og utviklingsmodellen fra Sør-Norge i den varme sommeren 1975 viste at granbarkbillen ikke rakk å fullføre en påbegynt andre generasjon, viste utviklingsmodellen full gjennomføring av to generasjoner for flere barkbilleangrepne lokaliteter i Vestfold i 2020. I disse lokalitetene observerte vi også fullt utviklete granbarkbiller under barken i november...

Til dokument

Sammendrag

Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020.

Til dokument

Sammendrag

Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.

Sammendrag

Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende barkbiller og ettervirkninger av billeproduksjon etter tidligere stormfellinger. En svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende områdene av Oppland ga økning i billefangstene her, mens billefangstene gikk ned i det våte og kjølige været i det øvrige av Østlandet og Sørlandet. Nivået av barkbiller er imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre i tiden som kommer. Fellefangster fra nye lokaliteter i barkbilleovervåkingen indikerer at granbarkbillen er til stede lenger vest og nord i landet enn tidligere kjent.

Sammendrag

Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.

Til dokument

Sammendrag

Six trap models were compared with respect to their ability to capture European spruce bark beetles and technical details in handling and use. All trap models proved to be efficient and gave high captures of beetles during operation for one summer season (2013). Ranking the trap models in descending order of total capture of beetles gave this list: Lindgren trap, Theysohn, prototype-P, Ecotrap, BEKA, and prototype-K. However, there was much variation in trapping results between localities for all trap models, and the estimated means did in most cases not differ significantly between models. The estimated mean capture of the Lindgren trap was significantly higher than for prototype-K and BEKA, but their confidence intervals were wide and they were close to being insignificantly different. The retail price of the traps vary from about 10 € (Ecotrap) to 50-55 € (Lindgren), while prices are not available for the two prototypes, which are not in regular production. Advantages and disadvantages concerning weight, size, robustness, draining of rain water, ease of handling and mounting are commented on in the discussion, and technical details of the traps are presented in a separate appendix (6).