Økende antall brunbjørn påvist i Karasjok

Sommeren 2022 ble det samlet inn hårprøver fra et 1200 km² stort område i Karasjok kommune. Dette utgjør litt mindre enn en fjerdedel av kommunens totale areal.

Undersøkelsesområdet omfatter to nærliggende studieområder. Det ene ligger sentralt i Karasjok, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka. Det andre feltet ligger på nordsiden av Karasjohka og strekker seg nedover Tanadalen til Váljohka.

– Prøvene ble samlet inn ved hjelp av hårfeller, forteller laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.

Området ble delt inn i ruter på 5 x 5 km. Innenfor hver rute ble det plassert en hårfelle. Fellene sto ute i to måneder fra juni til august, men etter en måned ble fellene flyttet til en annen lokalitet i samme rute.

I 2022 ble det utplassert 16 hårfeller sentralt i Karasjok kommune (samme antall som i 2021), mens det i studieområdet Váljohka ble utplassert 32 hårfeller (mot 27 feller i 2021).

Flere års erfaring i Karasjok

– Det ble gjort undersøkelser med hårfeller i Karasjok kommune allerede i 2009, forteller forsker Paul Eric Aspholm. De siste fire årene har vi fått muligheten til å gjøre mer systematiske undersøkelser av utviklingen i bjørnebestanden.

– Når vi setter ut hårfeller en enkelt gang, eller med flere års mellomrom, ser vi hovedsakelig hvilke bjørner som er i området og hvilke feller de besøker. Når det settes ut hårfeller flere år på rad, får vi mye mer informasjon om rom og tid, altså om hvor de ulike individene oppholder seg – og når. Slektskap og relasjoner blir mer tydelig. Ikke minst, får vi bedre kunnskap om ungekullene som blir født i området. Bjørnunger har ofte veldig høy dødelighet, så mange unger vil kunne forsvinne etter noen få år. Går det mange år mellom hver undersøkelse risikerer vi at disse ikke blir registrert.

– Målet med hårfelleprosjektet er å samle inn viktig kunnskap om bjørnenes antall, kjønnsfordeling, vandringer og slektskap. Behovet for kunnskap er stort. Lokalbefolkningen støtter opp om prosjektet og er svært interessert i resultatene. Med denne metoden kan vi utfylle ekskrementprøveinnsamling og finne ut mer eksakt hvor mange bjørner som finnes i området. Ikke minst kan vi følge hvordan bjørnene beveger seg i forhold til hverandre og i forhold til mennesker. Vi får også god oversikt over hvilke bjørner som vandrer ut og hvilke nye som kommer inn.

Aspholm forteller at NIBIO engasjerer personer med lokalkunnskap til å gjennomføre arbeidet. Disse kunnskapene kommer til nytte når man vurderer hvor hårfellene skal settes ut.

- Å engasjere lokale folk er viktig for å utvikle medborgerskap. Dette er med på å bringe forskning og folk nærmere hverandre slik at man får bedre dialog og felles utvikling.

Resultater fra Karasjok

– I løpet av to måneder, fra juni til august 2022, ble det samlet inn hår og ekskrementer fra 48 hårfeller, forteller Fløystad.

– Det er alltid noen prøver som ikke tester positivt for bjørn, men etter å ha fjernet disse satt vi igjen med totalt 100 prøver med DNA fra til sammen 16 ulike bjørner. Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra åtte hannbjørner og åtte hunnbjørner.  

Fem av bjørnene, to hanner og tre hunner, var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for fire av de fem nye bjørnene.

I det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, ble prosjektet utført på samme måte som i årene 2019-2021. Totalt ble det påvist 12 bjørner i dette området i 2022, dobbelt så mange som året før. Bjørnetettheten ble beregnet til 0,30 ind. pr. 10 km².

I Váljohka ble det påvist seks bjørner i 2022 (0,075 ind./10km²). Dette antallet er det samme som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel av prosjektet (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august).

Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.