Stadig flere brunbjørner i Norge
I 2021 ble det registrert 67 hunnbjørner og 93 hannbjørner. Dette er det høyeste antall hunnbjørner registrert i Norge siden den nasjonale innsamlingen startet i 2009. Foto: Pixabay
Den norske brunbjørnbestanden vokser sakte, men sikkert. Likevel er det et godt stykke igjen til Stortingets mål om 13 ynglinger hvert år. I 2021 ble det påvist 160 bjørner i Norge – det høyeste antallet siden 2010.
Brunbjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973, og arten er oppført som sterkt truet på «Norsk rødliste for arter 2021». Den nasjonale bestandsovervåkingen viser en positiv utvikling for den norske bjørnebestanden og i 2021 ble det nok en gang registrert flere bjørner enn året før.
De siste tretten årene har forskerne ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen analysert prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra hele landet.
– Dette viktige arbeidet gjør vi på oppdrag for Rovdata og Miljødirektoratet, forteller prosjektleder Ida Fløystad. Analysene inngår i den nasjonale bestandsovervåkingen på brunbjørn og resultatene presenteres hver vår - like før årets bjørnunger kommer ut av hiet.
DNA-register gir viktig informasjon om bjørnebestanden
– Resultatene fra overvåkningen har bidratt til et omfattende genetisk register over dokumenterte brunbjørner i Norge og Sverige, forteller Fløystad. Dette registeret inneholder oppdatert informasjon om blant annet nye individer, geografisk utbredelse og kjønnsfordeling i den norske bjørnebestanden.
– Overvåkingen gir også grunnlag for å estimere antall ynglinger i forhold til bestandsmål, både nasjonalt og regionalt. Slik bidrar vi til å spore endringer i brunbjørnstammen i Norge over tid.
Dette er viktig informasjon om enkeltindivider så vel som bjørnestammen generelt, innhentet uten å forstyrre bjørnene.
Høyeste antall bjørner siden 2010
– Prøvene fra 2021 ga informasjon om 160 ulike bjørner, forteller Fløystad. Dette var en økning på 7 % (10 individer) sammenlignet med 2020, og det høyeste antallet brunbjørn registrert i Norge siden 2010.
Forekomsten av brunbjørn i Norge er hovedsakelig konsentrert til grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Flest bjørner er registrert i Troms og Finnmark (68 bjørner), Innlandet (66 bjørner) og Trøndelag (25 bjørner).
Av de 160 brunbjørnene som ble registrert i Norge i 2021, var 110 påvist i landet tidligere. Ytterligere 6 bjørner var tidligere registrert i enten Sverige, Finland eller Russland. Det betyr at til sammen 116 av bjørnene var gamle kjente.
– De bjørnene som ikke er kjent fra før er enten unger født inn i bestanden, eller innvandrere fra våre naboland. Det kan også tenkes at noen individer sniker seg rundt i skogene våre uten at de blir fanget opp av overvåkingsprogrammet, forteller Fløystad.
Flere binner og flere ynglinger
Analysene har også gitt oss interessant informasjon om kjønnsfordelingen i den norske bestanden.
– I 2021 ble det totalt registrert 67 hunnbjørner og 93 hannbjørner, forteller Fløystad. Dette er det høyeste antall hunnbjørner registrert i Norge siden den nasjonale innsamlingen startet i 2009.
Tidligere har det vært langt flere hannbjørner enn binner i Norge. Dette som en følge av at unge hannbjørner vandrer inn over landegrensen på leting etter binner og territorier. Hannbjørnene alene gir ikke en stabil bestand, da trenger vi ynglende binner med bjørnunger. Derfor er det gledelig at kjønnsfordelingen blir stadig mer balansert.
Stortinget har satt som mål at vi skal ha 13 bjørneynglinger hvert år, men vi har fortsatt et stykke igjen dit.
– Vi har estimert 8,1 ynglinger i 2021, forteller Fløystad. Dette er en liten nedgang fra året før.
Ikke alle prøver kan brukes
– I 2021 ble det totalt samlet inn 1519 prøver fra bæsj, hår eller vev fra døde bjørner, forteller Fløystad. Flest prøver ble samlet inn fra fylkene Troms og Finnmark, Trøndelag og Innlandet.
61 % av de innsamlede prøvene var positive for brunbjørn. Det vil si at de øvrige prøvene enten var fra andre dyr enn bjørn, eller at de ikke var gode nok til å hente ut informasjon.
– I hovedsak er det Statens Naturoppsyn (SNO) som står for innsamlingen av prøvene. I mange tilfeller skjer dette i forbindelse med skader på bufe, ved tips om observasjoner, sporing på snø eller nylig brukte hi, forteller Fløystad. I tillegg blir prøver samlet inn av tilfeldige turgåere, jegere og andre som bruker naturen.
For forskerne er det viktig å få prøver fra størst mulig del av landet. Det er viktig å få kunnskap om hvor bjørnene holder til, hvordan de vandrer, og hvordan kjønnsbalansen er i de ulike bjørneområdene.
I faktaboksen til venstre kan du se hva du skal gjøre hvis du finner en bjørnebæsj.
KONTAKTPERSON
HAR DU FUNNET EN BJØRNEBÆSJ?
Om du finner en bæsj som du tror stammer fra bjørn, kan du ta en prøve i en pose, boks eller noe annet du har tilgjengelig. Om det er flere bæsjer legges de i hver sin beholder. Bæsjeprøvene oppbevares helst i fryseren inntil de sendes til Statens naturoppsyn (SNO).
Hårprøver legges helst i papirkonvolutter og oppbevares tørt og i romtemperatur. Merk prøvene med dato, ditt navn og telefonnummer, og funnsted. Gjerne også koordinater om du har det.
Alle prøver blir registrert i www.rovbase.no. Her kan du følge analysesvaret og se om prøven ble positiv for bjørn – og i så fall, om bjørnen er kjent fra før, og om det er hann- eller hunnbjørn.
PROSJEKTFAKTA
Prosjekttittel: Populasjonsovervåking av brunbjørn
Hovedmål: Landsdekkende overvåkning av brunbjørn i Norge. Hvor mange bjørner er registrert i Norge i løpet av året, kjønnsfordeling, hvor mange nye bjørner, og estimering av antall ynglinger.
Prosjektleder: Ida Fløystad, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Finansieringskilde: Rovdata for Miljødirektoratet
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
Ida Marie Bardalen Fløystad Henrik Brøseth Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Hans Geir Eiken Snorre HagenAbstract
Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2021 samlet inn prø-ver til DNA-analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for trettende år på rad. Av 1519 innsamlede prøver i 2021, ble 1513 inkludert i den genetiske analysen (949 ekskrement-prøver, 547 hårprøver, 13 vevsprøver og 4 urinprøver) og 61 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 777 prøver (51 %) en fullstendig DNA-profil, og det ble fra disse prøvene påvist 160 ulike brunbjørner: 67 hunnbjørner og 93 hannbjørner. Dette var en økning på 7 % (10 individer) sam-menlignet med 2020, og var det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2010. Forekomsten av brunbjørn var, som i foregående år, hovedsakelig konsentrert i fylkene Troms og Finnmark (68), Innlandet (66) og Trøndelag (25). Innlandet hadde i 2021 det høyeste antallet påviste indi-vider siden overvåkingsprogrammet startet i 2009. Av det totale antallet brunbjørner påvist i 2021 var 69 % (110 individer) tidligere påvist i Norge, noe som er tilsvarende med 2020. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 116 indi-vider (73 %). Basert på prøver fra påviste hunnbjørner ble det estimert at det var 8,1 ynglinger i 2021, noe som er en reduksjon i forhold til året 2020. De estimerte ynglingene i 2021 fordeler seg med 3,6 i rovviltregion 5 (Hedmark), 1,6 i region 6 (Trøndelag) og 2,9 i region 8 (Troms og Finnmark).
