Nye filmer om kartlegging av norsk brunbjørn

På midten av 1800-tallet hadde vi nesten 5000 bjørn i Skandinavia. 3000 av disse var i Norge, mens resten befant seg i Sverige. Politiske beslutninger om at bjørnen skulle utryddes, og innføringen av skuddpremier, førte imidlertid til en rask nedgang i bestanden frem til begynnelsen av 1900-tallet.

I 1932 avskaffet Norge skuddpremieordningen, og i 1973 ble bjørnen totalfredet. Da var den så å si utryddet. Siden den gang har bjørnen sakte kommet tilbake, og i 2009 startet den landsdekkende overvåkingsplanen for brunbjørn hvor målet er å lære mest mulig om den norske bjørnebestanden. Det nasjonale overvåkningsprogrammet gjennomføres av Rovdata.

DNA-analyser gir viktig informasjon

Brunbjørnen sover om vinteren og kan ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkingen av bjørn skjer derfor ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og annet biologisk materiale på NIBIO Svanhovd i Sør-Varanger kommune. DNA-analysene gjør det mulig å fastslå hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har. Denne informasjonen blir brukt til å beregne bestandsstørrelse, og hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født hvert år i Norge.

I en ny film forteller NIBIO-rådgiver Victoria González om analysearbeidet, og hvordan elgjegere, beitebrukere og andre kan bidra. Hun legger også frem de siste bjørnetallene fra 2019, med spesielt fokus på Trøndelag.

– Forskjellige land bruker forskjellige metoder for å telle bjørn. I Norge bruker vi det som kalles for minimumstall, det vil si at vi kun teller bjørn som er bestemt gjennom en genetisk profil fra innsamlede prøver, sier González.

I andre land brukes det estimater, det vil si omtrentlige tall som ikke trenger DNA-bevis, men som for eksempel telles basert på spor, observasjoner eller skaderegistreringer.

Ulik forvaltning av bjørn i Trøndelag og Jämtland

Den norske bestanden av brunbjørn utgjør ytterkanten av en større østlig bestand, og Stortinget har bestemt at Norge skal ha 13 årlige ungekull av bjørn fordelt på utvalgte rovviltregioner. Én av disse regionene omfatter den nordlige delen av Trøndelag, nær grensen til Sverige.

Tore Solstad jobber som naturoppsyn i Statens naturoppsyn som blant annet har ansvar for innsamlingen av brunbjørnprøver i Norge. Han forteller at de i Trøndelag på begynnelsen av 1980-tallet, fikk inn bjørn fra de store skogene lenger øst på svensk side.

– Siden da har vi mer eller mindre hatt en fast bjørnebestand i nordre del av Trøndelag, i det som kalles Namdalen. Etter hvert har bjørnebestanden spredd seg sakte, men sikkert vestover og nå har vi en bestand som dekker en god del av Namdalen ned mot Snåsa, sier han.

I regionens forvaltningsplan for brunbjørn er det fastslått at det skal være tre årlige ynglinger i det området som ligger langsmed svenskegrensen nord i fylket. Per i dag er det beregnet at det i gjennomsnitt foregår to.

Solstad sier at brunbjørnbestanden i regionen blant annet blir sterkt påvirket av det som skjer på den andre siden av grensen.

– I vår region er det et mål om å øke bestanden, mens Jämtland har tildelt ganske romslige kvoter på sin lisensjakt for å redusere bestanden. I tillegg driver de med utstrakt skadefelling der, spesielt i fjellområdene i kalvingstiden for rein om våren, forteller han.

Mange av de rundt 170 bjørnene som gjennom innsamling av biologisk materiale har blitt påvist i Trøndelag, har deler av sitt leveområde på svensk side.

– Vi finner igjen flere av disse bjørnene i det svenske jaktmaterialet, gjennom et felles DNA-register for Norge og Sverige. En god del av bjørnene vi har plukket opp DNA fra på norsk side, blir altså senere felt under lisensjakt i Sverige. Dette viser en del av problematikken knyttet til veldig ulik forvaltningspraksis på norsk og svensk side, sier han.

I denne filmen går Solstad nærmere inn på forvaltningsplanen for brunbjørn i Trøndelagsregionen, og hvordan de går frem i arbeidet. Han viser også hvordan man best kjenner igjen avføring fra bjørn, hvis man nå skulle komme over det og vil bidra til overvåkingsarbeidet.