Lag din egen blomstereng
Mange er blitt klar over sammenhengen mellom færre blomsterenger og at pollinerende insekter er i tilbakegang. Så hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi legge til rette for pollinerende insekter? Kan vi lage ei blomstereng?
KONTAKTPERSON
Nå ønsker flere og flere av både offentlige etater og private hageeiere å bytte ut kortklipte, monotone plener med blomsterenger. For noen er motivasjonen at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen, siden den som regel bare skal slås en gang i løpet av seinsommeren. Mens andre har de pollinerende insektene og artsmangfoldet i tankene.
Det å skape ei blomstereng er imidlertid ikke gjort i ei handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom mange generasjoners høsting av vinterfôr, der verken kunstgjødsel eller plantevernmidler var i bruk. Ei «gammeldags» og sein slåttonn hørte med, ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid.
Likevel er det ikke en umulighet å få til et aldri så lite blomstervell av norske, stedegne markblomster på deler av plenen. I så fall kan en med god rett kalle den ei blomstereng, selv om sjeldenheter som orkideer og marinøkler gjerne ikke har så lett for å finne veien dit.
Å anlegge ei blomstereng kan være morsomt å gjøre sammen med noen. Dette kan være å samle inn frø sammen, så frøene i brett, og plante ut pluggplanter. Jo flere en er, desto bedre er det, for da vil flere få et forhold til enga, lære om sammenhengene og ta vare på enga etterpå.
NIBIO Landvik er i dag Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø. Her oppformeres stedegent frø henta fra lokale slåtteenger og kulturmarker. Det utvikles regionale frøblandinger for ulike forhold fra hele landet for salg. Så for deg som ikke har mulighet til å samle frø selv, kan du nå få kjøpt frø til blomsterenga di. NIBIO Landvik har en egen nettside som gir råd om aktuelle arter til blomstereng i din region, samt råd for hvordan etablere ei blomstereng.
Publikasjoner
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.