Statsråd besøkte oase for urbane insekter

Bollstad-paa-jakt-7730

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk prøve seg som humlefanger på den ferske blomsterenga på Blindern. Foto: John Olav Oldertrøen.

Livet som byhumle har vært en stusselig ørkenvandring på monotone plener, men i et nytt prosjekt er urbane grasmarker forvandlet til vitale, gledessummende blomsterenger. Nylig besøkte statsråd Olaug Bollestad de urbane humlene i en helt ny blomstereng på Blindern i Oslo.

Våre pollinerende insekter lider under stadig mer nedbygging og ensartet landbruk. Tidligere tiders slåttemarker var med sitt rike artsmangfold et eldorado for blant annet pollinerende insekter, men for noen år siden ble det slått alarm om at mange arter var i ferd med å forsvinne. Intensivt landbruk fordrer monokulturell masseproduksjon, og i urbane områder har grønne flekker ofte vært ensbetydende med plen. Nå tas det imidlertid grep.

I forrige uke besøkte landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) en fersk blomstereng på Blindern i Oslo. Enga er etablert av NIBIO i samarbeid med parkseksjonen ved Universitetet i Oslo.

trygve-paa-blindern.jpg
NIBIO-forsker Trygve Aamlid. Foto: John Olav Oldertrøen.

Fra grasmark til blomstereng

Norske blomsterenger er dominert av flerårige urter som blåklokke, fuglevikke, rød jonsokblom, prestekrage, gullris, tiriltunge, engsmelle, blåknapp og mange flere.

Blomsterenga på Blindern er ett av seks forsøksfelt i prosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Forsøksfeltene favner både byparker, golfbaner og grasmark i landbruket. Her sammenlignes ulike tiltak for å legge til rette for at de innsådde blomsterengfrøene skal etablere seg.

– Dette er et fireårig prosjekt der målet er å legge til rette for større artsmangfold av blomsterengplanter og pollinerende insekter på de grasdekte grøntarealene, fortalte seniorforsker Trygve Aamlid ved NIBIO. Han arbeider ved NIBIOs kompetansesenter for blomstereng og naturfrø på Landvik ved Grimstad, og leder også prosjektet «Fra grasmark til blomstereng».

– En av begrensningene når man skal gjøre en plen eller graseng mer artsrik er mangelen på frø av stedegne, norske blomsterengarter. Man får kjøpt importert blomsterengfrø i butikkene, men dette er arter som ikke er typiske for norske blomsterenger. Den andre begrensingen er at plener og grasmark ofte ligger på jord som har blitt gjødslet i lang tid og derfor er veldig næringsrik. Dette favoriserer gras fremfor blomstrende urter, fortalte Aamlid.

7748-bollestad-egenfanget-steinhumle.jpg
Statsråd Olaug Bollestad lyktes i å fange sin første humle, men lot den slippe fri fra glasset etter svært kort tid, siden hun fikk så vondt av å se den fanget. Foto: John Olav Oldertrøen.

Tiltak for å lage blomsterenger

I 2017 ble det samlet inn frø fra prestekrage, blåklokke, gullris, tiriltunge, engtjæreblom og en rekke andre blomstereengarter fra ulike steder i landet. Frøene ble sådd i brett, priklet og plantet ut i oppformeringsfelt. Ett av målene i prosjektet er at det om tre til fire år skal være mulig å få kjøpt blomsterengblandinger tilpasset ulike landsdeler.

– I august 2018 sådde vi inn 18 forskjellige arter, utvalgt av Sabima, på de ulike forsøksfeltene. I feltene prøver vi ut en eller flere slåtter hvor vi fjerner eller tilbakefører avklippet, vi strør ut sagmugg som binder nitrogen til jorda for en stund, eller vi sår inn den halvparasittiske arten småengkall (Rhinanthus minor). Denne snylter på røttene til grasplantene, slik at de blomstrende urtene lettere slipper til.

- Samtidig unngår vi gjødsling, noe som er svært viktig for at blomsterengene skal få etablere seg. De næringsrike grøntområdene må gjennom en utmagringsprosess for at dette skal kunne skje, fortsatte Aamlid, og la til at etablering av blomsterenger er langvarige prosjekter.

– Vi har startet en suksesjon og tror floraen vil bli rikere etter hvert. Artene som er valgt ut er viktige for insekter og utfyller hverandre med blomstring gjennom hele sesongen. Vi botaniserer regelmessig én gang i året, og tre ganger i sesongen går vi rundt med håv og registrerer og teller insekter, fortsatte Aamlid.

7738-bollestad-humlefangst.jpg
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk prøve seg som humlefanger under kyndig veiledning av humleekspert Eyvind Krey Nitter. Foto: John Olav Oldertrøen.

Pollinatorene stortrives

Det hersker liten tvil om at den ferske blomsterenga på Blindern er til stor glede for pollinerende insekter. Humleekspert Eyvind Krey Nitter brukte ikke lang tid på å finne en dronning av steingjøkhumle (Bombus rupestris).

– Dette er en ganske vanlig art på Østlandet. Steingjøkhumla er en sosialparasitt på steinhumle. Dronningen er vesentlig større enn steinhumle, og som navnet tilsier overtar den andre humlers bol og legger egg i disse. Den opprinnelige dronningen blir drept, og hennes egg og minste larver blir spist. De større larvene tas til nåde som arbeidere, fortalte humleeksepert Eyvind Krey Nitter.

– Å finne en gjøkhumle her i enga er en god indikator på et rikt natursystem. Det betyr nemlig at vertsarten (steinhumle) er vanlig på stedet. Da må det også være blomsterressurser tilgjengelig.

Statsråd Olaug Bollestad fikk prøve seg som humlefanger etter et lynkurs i hvordan man svinger håven og overfører insektet uskadet til et glass. Etter et par forsøk lyktes hun, men humlen ble sluppet fri igjen etter få sekunder.

Landbruks- og matministeren uttrykte begeistring for prosjektet og fortalte om hvor viktig det er å sørge for å ta vare på de pollinerende insektene, også i urbane områder. Hun snakket også varmt om urbant landbruk og viktigheten av å opprettholde et størst mulig artsmangfold.

– Dette er rett og slett en langsiktig investering, avsluttet hun.  

KONTAKTPERSON
15.jpg
Frøforretningen NIBIO Landvik Kulturlandskap og biologisk mangfold
Stedegne blomsterengfrø

NIBIO Landvik ved Grimstad har i mange år vært NIBIOs senter for frøavl. I fjor produserte de omtrent 100 kilo blomsterengfrø fra rundt 30 ulike arter.

NIBIO Landvik vil lage regionale norske blomsterfrøavlinger, og i 2018 lanserte de tørrengblandinger og friskengblandinger for Sør-Østlandet. Etter hvert håper de å kunne tilby typiske blomsterengblandinger for Vestlandet, Innlandet, Midt-Norge og Troms og Finnmark.

Prosjektet er i finansiert av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Aust- og Vest-Agder fylkeskommune og Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation, som de nordiske golfforbundenes felles forskingsstiftelse.

Prosjektet er allerede kopiert ved tre golfbaner i Tyskland.

Fra grasmark til blomstereng

Forskere i NIBIO og Norsk landbruksrådgiving gjennomfører i perioden 2017-2020 prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’.

Målene med prosjektet er 1) å finne metoder for å magre ut jorda og redusere konkurransen fra graset slik at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasmark og dermed gi mat til pollinerende insekter og 2) å bedre tilgangen på frø av stedegne norske arter til blomstereng.

gjoksteinhumle-7705.jpg
Humleekspert Eyvind Krey Nitter fant raskt en gjøksteinhumle. Foto: John Olav Oldertrøen.
steinhumle-paa-klover-7692.jpg
Steinhumle på kløver. Foto: John Olav Oldertrøen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.