Effektive tiltak mot nitrogenavrenning i landbruket

Oslofjorden står overfor alvorlige miljøutfordringer, i hovedsak forårsaket av forurensning fra landbruk, avløp og industri. Overskudd av næringsstoffer som nitrogen og fosfor, sammen med ulike miljøgifter, bidrar til en forverring av fjordens tilstand. Spesielt nitrogen tilføres i mengder langt over det fjorden kan tåle. Avrenning fra jordbruksområder utgjør en av de største kildene til denne næringsstoffbelastningen.

I en ny publikasjon presenterer NIBIO flere tiltak som kan redusere nitrogentapet fra jordbruksarealer.

– Det handler først og fremst om å drive god agronomi og forvalte nitrogenressursene riktig, sier seniorforsker Marianne Bechmann ved NIBIO.

Hun forklarer at nitrogen og fosfor oppfører seg ulikt i jorda. Fosfor følger først og fremst med jordpartikler ved erosjon og overflateavrenning, mens nitrogen i form av nitrat er vannløselig og følger i hovedsak vannstrømmen nedover i jorda.

– Mesteparten av dette nitrogenet tapes gjennom drensgrøfter, og skjer uavhengig av arealets erosjonsrisiko. For nitrogen er det derfor behov for litt andre tiltak enn de som finnes for fosfor, selv om enkelte tiltak kan ha effekt på begge deler, sier hun.

Balansert gjødsling

Et av de viktigste tiltakene for å redusere nitrogentap er å tilpasse gjødslingen til plantenes behov. Ved å dele opp gjødslingen i stedet for å ta alt på våren, kan bøndene justere nitrogenmengden etter vekstforholdene gjennom sesongen.

– Er det for eksempel forsommertørke, bør man redusere nitrogenmengden ved andre gangs gjødsling. Er vekstforholdene gode, noe som tilsier at det kan bli gode avlinger, kan man øke mengden, forklarer Bechmann.

Hun påpeker at gjødsling for sent i sesongen gir økt risiko for utvasking av nitrogen.

– Det gjelder både for mineral- og husdyrgjødsel, sier hun.

– Høye temperaturer om høsten kan bidra til økt mineralisering av nitrogen fra husdyrgjødsel og annet organisk materiale i jorda. Uten tilstrekkelig plantevekst som kan ta opp frigjort mineralsk nitrogen, vil risikoen for utvasking øke.

Moderne teknologi som GPS-styrt presisjonsgjødsling kan også gi bedre fordeling av gjødselen og redusert forbruk. Dette gir både økonomiske besparelser, mindre nitrogenoverskudd i produksjonen og dermed mindre risiko for nitrogentap til vann og luft.

Fangvekster tar opp nitrogen

Andre effektive tiltak er å så fangvekster og unngå jordarbeiding om høsten. Fangvekster som raigras tar opp nitrogen etter at hovedveksten er høstet og reduserer dermed tap utenom vekstsesongen.

– Særlig vårsådde fangvekster med raigras har vist god effekt. Fangvekster som sås sent i sesongen kan ha mer usikker effekt, siden de ofte ikke rekker å etablere seg skikkelig før vinteren, forteller Bechmann.

Hun understreker at effekten av fangvekster forutsetter at det ikke blir utført jordarbeiding om høsten.

– Eng i omløpet og grasdekte arealer i form av striper, vannveier og kantsoner har tilsvarende effekt som fangvekster. I alle tilfeller vil aktivt opptak av nitrogen langt utover høsten bidra til mindre tap, legger hun til.

Timing er viktig

Forsøk har vist at jordarbeiding om våren i stedet for på høsten kan redusere nitrogentapet med 20-40 prosent.

Bechmann forklarer dette med at jordarbeiding stimulerer frigjøring av nitrogen fra det organiske materialet i jorda. Når det skjer om høsten uten at det er planter som kan ta opp nitrogenet, øker risikoen for tap.

– Hvis man absolutt må pløye om høsten, bør det skje så sent som mulig. Tidlig høstpløying kombinert med en mild høst og vinter gir nemlig en lang periode med mikrobiell aktivitet og frigjøring av nitrogen, noe som øker tapene betydelig, sier hun.

Høstkorn kan også spille en rolle i å redusere nitrogentap.

 – Direktesåing av høstkorn, uten forutgående pløying, gir samme positive effekt som stubb. I områder med gode vekstforhold kan høstkornet fungere som en fangvekst og ta opp nitrogen fra jorda.

Nye renseløsninger under utprøving

I Danmark tester man nå ut hvordan ulike typer våtmarker og andre rensesystemer kan bidra til å fjerne nitrogen fra jordbruksavrenning. Forsøkene omfatter både kontrollert drenering, rensing av grøfteavrenning og restaurering av våtmarker og flomsletter.

– Foreløpige resultater er lovende, men systemene er ennå ikke utprøvd under norske forhold. Vi trenger mer kunnskap om hvordan slike renseløsninger fungerer i Norge, sier Bechmann.

Effektive tiltak mot nitrogenavrenning krever en kombinasjon av god agronomi, tilpasset gjødsling og strukturelle løsninger. Bechmann understreker at landbruket spiller en nøkkelrolle i å redusere miljøbelastningen, men at det også er viktig med støtte og rådgivning for å iverksette tiltakene.

– Nitrogen er en verdifull ressurs, og det er i alles interesse å forvalte den på en bærekraftig måte, sier hun.

– Med riktige tiltak kan vi balansere behovet for matproduksjon med hensynet til miljøet – og sikre en sunnere fremtid for både samfunnet og naturen.