Jordarbeiding om høsten påvirker vannkvaliteten

Å unnlate jordarbeiding om høsten og blant annet la åkeren overvintre i stubb, regnes for å være det viktigste vannmiljøtiltaket i landbruket. Formålet er å redusere avrenning av jord og næringsstoffer, da særlig fosfor.

Marianne Bechmann er seniorforsker ved NIBIO der hun blant annet jobber med programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Hun forteller at ruteforsøk med avrenning fra mindre arealer med samme jord og værforhold har vist at vannmiljøtiltaket «ingen jordarbeiding om høsten» har god effekt.  

– Vi har imidlertid lurt på om det er mulig å se forbedringer i vannkvaliteten i jordbruksbekker når det ikke pløyes om høsten. Det er nemlig ikke slik at alt av areal er høstpløyd eller overvintrer i stubb, sier hun.

På JOVAs overvåkingsfelt utføres det hvert år en kombinasjon av ulike typer jordarbeiding, noe som gjør det vanskelig å identifisere signifikante forskjeller for hvordan hver enkelt virker inn på vannkvalitet.

– For å kunne se forskjellene i vannkvalitet trenger vi noen år der mye er høstpløyd og andre år der mye ligger i stubb. 25 års overvåkingsdata er derfor gull verdt, sier Bechmann.

– For to av bekkene som har blitt overvåket under hele perioden, kan vi nå se en sammenheng mellom jordarbeiding i nedbørfeltet om høsten og redusert vannkvalitet, spesielt i perioder med mye nedbør og avrenning.

Jordarbeiding på høsten gir mer fosforavrenning

Ett av de to nedbørfeltene som er blitt overvåket i JOVA-programmet, ligger på Romerike. Data herfra viser at det er en sammenheng mellom jordarbeiding om høsten og fosforavrenning den etterfølgende vinteren.

– I årene med mer jordarbeiding om høsten, er fosforavrenningen signifikant større fra dette feltet enn i de årene det jordarbeides mindre, forteller Bechmann. Hun understreker at partikkelavrenningen ikke viser tilsvarende sammenheng med jordarbeidingen.

– Partikkelavrenning har flere kilder utenom jordbruksarealet, for eksempel bekkeerosjon eller hydrotekniske problemer, noe som kan tilsløre sammenhengen med jordarbeiding, forklarer hun.

For det andre overvåkingsfeltet, som ligger i Follo, er det ikke funnet en generell sammenheng mellom jordarbeiding om høsten og fosforavrenning. Likevel viser resultatene fra overvåkingen at jordarbeiding på høsten har en signifikant effekt på fosforavrenningen i år med mye nedbør. Effekten jordarbeiding har på vannkvalitet når det er lite nedbør, er imidlertid ikke mulig å fastslå.

– Når det regner mye, ser vi at jordarbeiding på høsten har en tydelig effekt på vannkvaliteten i nærliggende jordbruksbekker. Dette er noe å være obs på med tanke på at et fremtidig klima mest sannsynlig vil bringe med seg mer nedbør, og mer intens nedbør, sier Bechmann.

Mange faktorer spiller inn

Ruteforsøk utført av Bechmann og hennes kolleger viser at økt nedbør og økt nedbørintensitet gir større tap av jord og fosfor, i tillegg til at effekten av jordarbeidingstiltak blir større. Nedbørfelt er imidlertid komplekse systemer der avrenningsprosessen avhenger av samspillet mellom vær, jordtype og jordbrukspraksis.

– Det er vanskelig å dokumentere effekter av jordarbeidingstiltak på vannkvalitet i nedbørfeltet, blant annet fordi været det enkelte året i overvåkingen har stor betydning for hvordan vannkvaliteten blir, forteller Bechmann.

Når det regner mye, havner mer partikler og fosfor i jordbruksbekkene uavhengig av om jordet er pløyd eller ikke. NIBIO-forskerne Dominika Krzeminska og Robert Barneveld som analyserte overvåkingsdataene, fant ut at rundt 49-76 prosent av den årlige variasjonen i sedimentavrenning skyldes nedbørmengde, jordarbeiding og antall frostdager.

– Nedbørmengde viste seg å være den viktigste faktoren, men samspillet mellom nedbør og temperatur, og samspillet mellom jordbruksaktiviteter og vær har også stor betydning, forteller Krzeminska.

– Om bonden pløyer før eller etter en regnepisode, har altså mye å si for hvor mye sediment- og fosforavrenning det vil være, avslutter hun.