La åkeren overvintre i stubb
Overvåkingsresultater viser at pløying om våren i stedet for om høsten gir mindre erosjon og lavere tilførsler av næringsstoffer til jordbruksbekker, særlig når det regner mye.
Torsdag 12. oktober hadde Dagsrevyen et innslag som viste at næringsstofftilførsel allerede har bidratt til betydelige algeproblemer i Mjøsa og at problemene kan komme til å fortsette i tiden som kommer. Kraftig nedbør kan nemlig føre til flomtilstander i kloakk, bekker og vassdrag som renner ut i innsjøen. Dette vannet inneholder gjerne næringsstoffer som fosfor og nitrogen, blant annet fra jordene det renner gjennom.
Fosfortilførsel til vann kan føre til algeoppblomstring, noe som er skadelig for plante- og dyreliv i innsjøer og vann. Algene bruker nemlig opp oksygenet som både dyrene og plantene trenger for å overleve.
Fremtidige klimaendringer med mer nedbør kan føre til mer avrenning fra omliggende jorder og gi høyere næringsstofftilførsler i innsjøer som Mjøsa. Heldigvis finnes det tiltak som kan settes inn for å forhindre næringsstofftap fra jordbruksareal, og dermed begrense skadeomfanget disse områdene kan ha på nærliggende vannforekomster.
Ett av disse er å la åkeren overvintre i stubb.
Overvintring i stubb gir mindre erosjon
NIBIO-forsker Marianne Bechmann har de siste årene ledet et forsøk på Kjelle videregående skole i Bjørkelangen der hun har testet hvilken effekt ulike tiltak har på avrenning fra jordbruksareal. Hun forteller at overvåking gjennomført i små ruteforsøk viser at overvintring i stubb gir mindre erosjon og lavere tilførsler til jordbruksbekker.
– Høstpløying har kommet tilbake de siste årene og det er mindre areal som overvintrer i stubb. Det er uheldig, da forsøkene våre viser at høstpløying fører til mer erosjon og tap av næringsstoffer til vannforekomstene i nærheten, sier hun.
At jorder overvintrer i stubb betyr at pløyingen av jordene etter innhøsting først skjer på våren. Planterestene og røttene i jorden forhindrer dermed at jord og næringsstoffer blir med vannet som renner gjennom, særlig når det regner mye.
– I løpet av de første to forsøksårene var det mye nedbør, noe som resulterte i nesten tre ganger høyere jordtap på de høstpløyde arealene enn de vårpløyde, sier Bechmann.
Forskjellen var betraktelig mindre det siste året med mindre nedbør.
– Å la åkeren overvintre i stubb er altså et særlig godt tiltak i perioder med mye regn, som vi har hatt mye av i det siste, sier forskeren.
Gjelder også på flate areal
På bratte arealer har det lenge vært kjent at overvintring i stubb kan redusere erosjonen med opp til 80 prosent i forhold til om jordet høstpløyes. Ruteforsøket til Marianne Bechmann med kolleger viser at overvintring i stubb også fører til mye mindre erosjon og næringsstofftap på flate arealer.
– Etter at jorden er pløyd ligger den åpen for erosjonsprosesser gjennom hele vinteren. Lett eroderbar jord fører til avrenning, næringstap og vannforurensing, også fra flate areal, sier hun.
Forskeren håper nå at resultatene fra forsøkene vil kunne øke forståelsen for hvilke jordarbeidingstiltak som virker best mot erosjon og næringsstofftap til vassdrag under ulike værforhold.
– Målingene vi har gjort på Østlandet viser at det er lite erosjon og lave fosfortap fra nedbørfelt der mer enn 60 prosent av arealet overvintrer i stubb, sier hun.
Hun legger til at Norge må fortsette å gi tilskudd til jordarbeidingstiltak, også på de flate arealene som utgjør en stor del av jordbruksarealene her til lands.
– Dette er særlig viktig med tanke på fremtidsscenarier som tilsier at vi kan vente oss et stadig varmere klima med mer nedbør og dermed økt erosjons- og avrenningsrisiko, avslutter hun.
KONTAKTPERSON
Marianne Bechmann
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 412 19 506 marianne.bechmann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Les mer
Erosjon fra jordbruksareal fører med seg fosfor til vassdragene. Jo mere fosfor det er i jorda, desto mer fosfor tapes med erosjonen. Fosforstatus i norsk jordbruksjord ligger ofte over det anbefalte nivået, noe som bidrar til økt risiko for algeoppblomstring.
Klimaendringer kan true vannkvaliteten i Mjøsa, NRK Dagsrevyen 12. oktober 2017
KONTAKTPERSON
Marianne Bechmann
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 412 19 506 marianne.bechmann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.