Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Blæretang (Fucus vesiculosus) er en brunalge som er lett å skille fra andre makroalger. De flate bladene er olivengrønne til brune, men den tydelige midtribben har en noe lysere farge. På hver side av midtribben sitter det ovale, nesten runde, luftblærer. De forekommer parvis og dannes hvert år. Både det norske og det vitenskapelige navnet henviser til disse blærene eller vesiklene.
Åletang (Chorda filum), også kalt martaum, er en mørk til olivenbrun brunalge. Den er lett å skille fra andre makroalger på grunn av utseendet. Fra en liten, rund hefteskive vokser det ut flere lange, tynne snorer. Disse er vanligvis mellom en og fem meter lange, men bare 5 mm tykke.
Krasing (Corallina officinalis) er en liten, hvitrosa til grålilla rødalge. Arten tilhører en gruppe rødalger som lagrer kalk i form av kalsitt (kaliumkarbonat) i celleveggene. Dette gir den et litt korallaktig utseende, noe som gjenspeiles i første del av det vitenskapelige navnet Corallina.
I dag er sukkertare (Saccharina latissima) trolig en av Norges mest kjente makroalger. Denne spiselige taren har fått navnet sitt på grunn av sukkeret mannitol og aminosyren alanin som begge smaker søtt. Store mengder av glutamat gir taren også en typisk umami-smak.
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) kan raskt skilles fra mange andre grønnalger på grunn av sin typiske mørkegrønne farge. Grønnalgen vokser i busker som blir 5 til 20 cm høye. Buskene føles grove og stive, noe som skyldes de relativt tykke celleveggene.
Vanlig tarmgrønske (Ulva intestinalis) er en lys gressgrønn, trådaktig makroalge som gjerne vokser i tette tuster langs kysten vår. Arten er beslektet med den bladlignende havsalaten (Ulva fenestrata) selv om utseendet er annerledes. Havsalatens blader består typisk av to lag med celler som har vokst sammen. Hos vanlig tarmgrønske har cellene i stedet utviklet seg til et hult rør.
Stortare (Laminaria hyperborea) er en stor brunalge som vanligvis blir 2-3 meter lang, men som unntaksvis kan bli opptil 4-5 meter og veie over 2 kg.
Søl er en makroalge som tilhører gruppen rødalger. De flate tynne bladene, som kan bli opptil 30-40 cm lange, er purpurrøde eller rødbrune av farge. I likhet med andre rødalger kan søl lett skilles fra grønn- og brunalgene som finnes langs Norskekysten.
Grisetangdokke (Vertebrata lanosa) er en liten rødalge som utmerker seg på flere ulike måter.
Fjæreslo (Scytosiphon lomentaria) er olivenfarget eller mørkebrun brunalge som kan bli opptil 50 cm høy. Eldre alger består hovedsakelig av lange rør som er innsnevret med ujevne mellomrom. Yngre alger består av rør uten innsnevring.