Blandingsskog

Skjøtsel av blandingsskog er blitt viet nokså liten oppmerksomhet i Norge, på tross av at slik skog utgjør en ikke ubetydelig del av det produktive skogarealet. Hos oss er det først og fremst blandingsskog av gran og furu, og gran i blanding med bjørk, som har størst økonomisk interesse.

Bjørk-gran blandingsskog Kroer Foto Kjersti H Hanssen
Foto: Kjersti Holt Hanssen
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Figur-Areal-skogtyper.png
Areal av ulike skogtyper i produktiv skog. Data fra Landsskogtakseringen 2011-2015.

  

  

Barblanding Gardermoen foto Kjersti H Hanssen.JPEG
Eldre barblandingsskog ved Gardermoen. Foto: Kjersti Holt Hanssen

Selv om gran-furu og gran-bjørk er de vanligste treslagsblandingene i Norge, er også andre blandinger vanlig i deler av landet. I edellauvskog, som utgjør et beskjedent areal på landsbasis, er blanding mellom ulike treslag snarere regelen enn unntaket.

Fordeler som har blitt trukket fram med blandingsskog kontra treslagsrene skogbestand omfatter:

  • Mulig økt virkesproduksjon
  • Risikospredning (mot råte, vindfall, tørke og andre skader)
  • Biologisk mangfold, rekreasjon og estetiske verdier

Blandingsskog av gran og furu

Skogproduksjon

Det finnes teorier og også studier fra ulike land som kan påvise en «blandingsskogeffekt»; økt produksjon i blandingsskog sammenliknet med rene bestand. Dette forklares ofte med at treslagene har ulike rotsystemer og kroneform/kronehøyde, og derfor utnytter ressursene bedre når de vokser sammen. Ifølge teorien vil en slik effekt for gran og furu være størst på middels god mark. For eksempel antydet en analyse fra Finland at blandingsbestand med gran og furu på middels bonitet kan oppnå noe høyere produksjon enn det treslagene kan oppnå hver for seg, men at det med tanke på størst mulig volumproduksjon kan være fordelaktig å redusere furuandelen noe i siste halvdel av omløpet gjennom tynninger. Men ikke alle studier klarer å påvise en slik blandingsskogeffekt.

Generelt kan vi si at i blandingsskog av gran og furu på midlere boniteter vil disse to treslagene ha en sammenlignbar høydeutvikling, og volumet vil være nokså likt mellom monokulturer og blandingsskog. På lavere boniteter vil furua ofte produsere best, mens på de rikeste jordtypene vil gran gi større produksjon.

En blandingsskog kan trenge god oppfølging gjennom ungskogpleie og tynning(er) for at ikke ett av treslagene skal få overtaket. Med slike tiltak kan en også variere treslagssammensetningen over et større areal, prioritere gran i forsenkninger og furu i de tørrere områdene.

Risiko

Faren for skader av ulikt slag kan reduseres ved å etablere barblandingsskog.  Både eksperimenter og simuleringsstudier indikerer at å blande inn furu i neste generasjon av råteinfiserte granbestand kan redusere spredningen av råte.

Furu er mindre utsatt for stormskader enn gran, og tåler også tørke bedre. Økt innblanding av furu i granskog er et mulig tiltak for å redusere tørkeproblemer, dels ved å spre risiko i en tid med klimaendring, og dels for å øke andelen tørkesterke trær.

I noen områder har hardt beitetrykk de siste tiårene gjort det vanskelig å få opp furu i elgens vinterbeiteområder. Mange steder er elgbestanden nå redusert, slik at problemet er mindre. Samtidig har hjortepopulasjonen økt over store deler av landet. Hjort kan beite bar av både gran og furu, og også gnage bark av grantrær. Kunnskap om beitetrykk i området som skal forynges er derfor viktig for valg av treslag.

Blandingsskog av gran og bjørk

Etter en åpen hogst i granskog vil det mange steder komme et oppslag av naturlig forynget bjørk. Et tett oppslag av bjørk i bartreforyngelsene blir gjerne sett på som et problem, fordi bjørka i starten vokser raskere enn gran, og uten ungskogpleie vil bjørka i større eller mindre grad hemme veksten til grantrærne som var ment å utgjøre hoveddelen av det nye bestandet.  

Et rikelig oppslag av bjørk gir imidlertid også mulighet til å satse på blandingsskog gran-bjørk. Målsettingen kan enten være å beholde en treslagsblanding gjennom et helt omløp, eller å sette igjen en lavskjerm som tas ut når bjørka kan gi nyttbare dimensjoner, og hvor en i siste del av omløpet har et rent granbestand.

Skogproduksjon

Produksjonen i gran/bjørk-blandinger kontra ren gran har i eksisterende studier fra Norge og andre deler av Norden vist noe varierende resultater, avhengig av skjøtsel og alder på bestandene, men tendensen er at innblanding av bjørk gir lavere volumproduksjon på sikt. Det er imidlertid få studier som har fulgt slike blandingsbestand over flere tiår.

Midt på 70-tallet etablerte skogforsker Peder Braathe en forsøksserie med blandingsbestand av gran og bjørk, med ulike blandingsforhold av de to treslagene. Formålet var å belyse utviklingen av lauvtrær og bartrær i blanding, Nye analyser av disse forsøkene, omtrent 50 år etter etablering, har gitt en sjelden mulighet til å følge bestandene over nesten et helt omløp.

Figur-Alder-stående- volum.jpg
Figur-alder-biomasse.png
Stående volum (A) og biomasse (B) for ulike blandinger av gran og bjørk ved ulike bestandsaldre, her for bonitet B20 (tilsvarer ca. G17-20). Figurene er basert på gjennomsnittlig tetthet for alle felt og behandlinger i en forsøksserie med gran og bjørk i blanding, fulgt over en 50-års periode.

Resultatene viser at en høyere andel av gran i bestandet har gitt klart større volumproduksjon, særlig mot slutten av perioden (figur A). Dette skyldes at volumproduksjonen generelt er høyere for gran enn for bjørk, og at den høyeste tilveksten kommer seinere i omløpet for gran.

Også for total biomasse (over stubbeavskjær) er produksjonen større jo høyere andel gran det er (figur B). Men fordi bjørk har høyere densitet enn gran og mer biomasse i bark og greiner, blir forskjellen mindre her enn for volum. Det er også liten forskjell i biomasse mellom 0 og 25 % bjørkeinnblanding. Utviklingen tyder for øvrig på at de forskjellene som finnes mellom behandlingene vil fortsette å øke de kommende årene.

Selv om en stor andel gran i bestandet er bra med hensyn til produksjon, er det å ha en viss andel av bjørk imidlertid ikke negativt. Å bruke bjørk som utfyllingstre der det er hull i granforyngelsen er positivt for volumproduksjonen. De første par tiårene er volumproduksjonen også omtrent lik, eller litt større, der hvor det er blanding av bjørk og gran. Dette skyldes den ulike vekstrytmen til treslagene, og kan utnyttes ved at man setter igjen en relativt glissen lavskjerm av bjørk. Den kan så fjernes i en tidlig tynning, før bjørka blir en for sterk konkurrent. Bjørkevirket kan da for eksempel gå til vedproduksjon. Går man til slutten av omløpet, vil en bjørkeandel på 10-20 % heller ikke redusere total produksjon nevneverdig.

Risiko

Når det gjelder faren for vind- og snøskader kan effektene av å blande inn lauvtrær i granskog være både positive og negative. Selv om bjørketrær uten blader i seg selv er sterkere mot vind vinterstid enn gran, kan risikoen for vindskader på grantrærne øke. Dette skjer fordi lauvtrærne skjermer bartrærne mot vind på sommeren, slik at bartrærne ikke får et tydelig ‘vind-signal’ om å styrke seg. Når så vinteren og stormsesongen kommer og lauvtrærne mister bladene, står bartrærne mer uforberedt til å møte vindkreftene. Denne effekten kan være årsaken til at ulike studier gir motstridende resultater på dette området.

Derimot kan det være andre positive effekter med innblanding av bjørk knyttet til større robusthet mot insektangrep og sykdommer, for eksempel rotkjuke. En lavskjerm av bjørk kan også beskytte granforyngelsen mot frostskader på utsatte lokaliteter.

Gjennom å etablere mer blandingsskog unngår vi generelt å «legge alle eggene i en kurv», noe som er bra med tanke på risiko i en tid med store klimaendringer.

Effekter på biodiversitet og rekreasjon

En blandingsskog vil kunne tilby et bredere spekter av ulike habitater enn en skog med bare ett treslag, og derfor gi rom for større biodiversitet. Det gjelder særlig ved innblanding av bjørk i barskog. Det finnes riktignok barskogspesialister som ikke nødvendigvis vil nyte godt av en slik blanding, men for andre arter kan økt variasjon og endret jordkvalitet som følge av mer bjørk være bra. Også for furu og gran kan treslagsblanding ha en positiv effekt på diversiteten, selv om disse artene er nærmere hverandre i egenskaper.

En blandingsskog vil gi mer variasjon i farger og former, og oftest slippe mer lys ned på bakken enn en ren granskog. Derfor kommer blandingsskoger også ofte godt ut i undersøkelser om rekreasjonsverdien av ulike skogtyper.

Publikasjoner

Sammendrag

I Europa er det registrert økende omfang av skogskader de siste hundre år, og klimaendringer er identifisert som en viktig driver bak økningene i for eksempel vindskader, barkbilleangrep og skogbranner. Det er likevel store regionale forskjeller i Europa, med en tendens til økt vekst og produktivitet i nordlige og høyereliggende skogområder, og mer tørkestress og mortalitet i sør. Ikke are endringer i klima, men også endringer i skogskjøtsel og skogstruktur påvirker forekomsten av skader i skog...

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.