Miljømodellering og tiltak

Miljømodellering har som mål å representere prosesser som skjer i den virkelige verden over tid og rom. Her fokuserer vi på prosesser i jordbruksnedbørfelt, både i jord og vann, inkludert skog- og torvområder samt semiurbane løsninger. I tillegg er modeller en integrert del av enhver plan for restaurering, avbøtende tiltak og klimatilpasning. Derfor ser vi spesielt etter optimale og robuste måter å inkludere effektene av avbøtende tiltak, særlig naturbaserte løsninger (NBS), i vårt modelleringsarbeid. Miljømodellering brukes mye innen NIBIO for å støtte forskning og rådgivningsaktiviteter.

Figure1c
Foto: D.Krzeminska

Modeller brukes til å:

  • Forbedre forståelsen av komplekse systemer – simulere og forenkle en kompleks virkelighet
  • Gi romlig og tidsmessig utvidelse av kunnskapen som er oppnådd gjennom eksperimentelle data og overvåking – forutsi det ukjente i tid og rom
  • Teste hvordan disse systemene reagerer på endrede forhold – teste hypoteser og scenarier
  • Støtte optimalisering, planlegging og avgjørelsesprosessen.
Figure_6a.png
Oversikt over modelltype og skalaer brukt i ulike prosjekter

 

Vi deler miljømodeller inn i to grupper:

  • Forvaltningsmodeller brukes, som navnet tilsier, enten til å belyse bedre forvaltningspraksis eller til å støtte beslutninger og planlegging. Flere av modellene er beskrevet under "Veileder til miljøtiltak i jordbruket".
Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket - Tiltaksanalyser og andre verktøy

 

  • Forskningsmodeller brukes til å organisere og veilede forskning på et bestemt system. Modeller utviklet for forvaltning kan benytte konsepter fra forskningsmodeller, men må unngå kompleksiteten i dem. Forskningsmodeller kan imidlertid være nyttige for å kalibrere enklere "top-down"-modeller, som nylig demonstrert av Raulier et al. (2000).
Figure5.jpg
Oversikt over forskningsmodellene som brukes i ulike prosjekter