P - index
Bilde: E.Skarbøvik
Støttemodell for tiltak: P-indeks
Fosforindeksen (P-indeks) brukes til å rangere områder etter risiko for fosfortap, og til å vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere fosfortap.
Den norske fosforindeksen er utviklet med utgangspunkt i Pennsylvania Fosforindeks.
Grunnleggende spesifikasjoner for modellen:
| Navn på modellen | Nutrient Management Planning (inkludert Fosforindeks) | ||
| Om modellen |
| ||
| Formål med modellen | Planlegging på skifte- og gårdsnivå | ||
| Utviklet av | Pennsylvania State University, USA NIBIO, Norge (Norsk versjon: Fosforindeks) | ||
| Skala |
| ||
| Romlig | Skifte og gård | ||
| Tidsmessig | Årlig gjennomsnitt | ||
| Prosessbeskrivelse |
| ||
| Modelltype | Empirisk | Varme | Nei |
| Intersepsjon | Nei | Snødynamikk | Nei |
| Infiltrasjon og vannstrøm | Nei | Frossen jord | Noe |
| Overflateavrenning | Noe | Plantevekst | Noe |
| Makroporestrøm | Noe | Nitrogentransport | Noe |
| Evapotranspirasjon | Nei | Fosfortransport | Ja |
| Kunstig drenering | Noe | Partikkeltransport | Noe |
| Perkolasjon | Nei | Plantevernmiddeltransport | Nei |
| Andre | Effekter av: jordbearbeiding; PAL; næringsstoffhåndtering, osv. | ||
KONTAKTPERSON
Marianne Bechmann
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 412 19 506 marianne.bechmann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Jian Liu
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 464 22 528 jian.liu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
KONTAKTPERSON
Marianne Bechmann
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 412 19 506 marianne.bechmann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Jian Liu
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 464 22 528 jian.liu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Forfattere
Tore Krogstad Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Krogstad Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosfor er begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste jordbrukspåvirkede innsjøer. Fosfortap fra jordbruksarealer er en viktig kilde for fosfor, men ikke alle arealer har like stor risiko for fosfortap. Fosforindeksen er utviklet for å definere forskjeller i risiko for P tap og for å øke forståelsen for hvilke arealer og hvilke tiltak som bør prioriteres.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har vært et miljøproblem i Norge de siste årtier. Avrenningen er avhengig av faktorer relatert til naturgitte og driftsmessige forhold. Noen arealer kan defineres som kritiske arealer for fosforavrenning. Det gjelder bl.a. arealer med stor erosjonsrisiko, arealer som ligger nær inntil en resipient eller arealer som får eller har fått tilført store mengder fosfor i form av mineral- eller husdyrgjødsel. For å kunne definere kritiske arealer for fosforavrenning, er det i USA utviklet et indekseringsverktøy til bruk på gårdsnivå. Fosforindeksen lister opp faktorer som har betydning for fosforavrenning og beregner en samlet indeks for hvert skifte. Denne fosforindeksen kan brukes av bøndene eller forvaltningen i et nedbørfelt for å prioritere tiltak mot fosforavrenning på arealer med høyest risiko. Avhandlingen omfatter utvikling av en norsk fosforindeks. Den er basert på kunnskap oppnådd gjennom Program for jord- og vannovervåking, vitenskapelige undersøkelser i felt og laboratorieforsøk, samt resultater fra tilgjengelig norsk og internasjonal litteratur. Både kilde- og transportfaktorene er vektet i forhold til betydning for fosforavrenning, og det beregnes en samlet indeks for hvert skifte i nedbørfeltet. En høy fosforindeks betyr at det er stor risiko for fosforavrenning fra et skifte. Avhandlingen omfatter også en vurdering av hvilke data som er tilgjengelige for å estimere de ulike faktorer i fosforindeksen. Det er lagt vekt på at dataene som skal inngå i fosforindeksen er tilgjengelige på skiftenivå for bøndene uten det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser. Det er imidlertid behov for forbedringer av datagrunnlaget, spesielt for hydrologiske forhold, blant annet fordelingen mellom overflate- og grøfteavrenning. Fosforindeksen ble utprøvd på nedbørfeltnivå for seks felter på sør-øst landet. Feltene inngår i Program for jord- og vannovervåking. Rangering med fosforindeksen stemte godt overens med de målte verdiene fosfortap for nedbørfeltene (R2=0,79). I etterkant ble fosforindeksen prøvd ut på skiftenivå i et nedbørfelt (Skuterudfeltet) i Akershus. Det ble målt forskjeller i fosforavrenning fra ulike delnedbørfelt. Analyse av de målte konsentrasjoner viste at jordens fosforinnhold har stor betydning for de relative forskjellene i fosforkonsentrasjoner målt i avrenning. Det ble også vist en god sammenheng mellom relative fosforkonsentrasjoner i avrenning fra delnedbørfelt og P indeksen (R2= 0,66). I nedbørfeltforvaltningen er det er behov for et verktøy som kan definere kritiske arealer for fosfortap. Avhandlingen viser at fosforindeks kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag