Dyrking og bruk av korn i nord

Økt fokus på selvforsyning og matsikkerhet kombinert med satsing på lokale mat og drikkeprodukter med særpreg, aktualiserer korndyrking i nord

Over 100 år med kornforskning i nord

Ved NIBIOs forskningsstasjoner i nord har det vært forsket på korn i over 100 år. I starten var det mest fokus på foredling – å utvikle nye og bedre sorter av korn for våre nordlige vekstforhold. Gjennom å samle landsorter fra gårder i Nordland og Troms, og krysse dem med mer yterike sorter, ble det frem til 80-tallet foredlet frem sju sorter av bygg, havre og rug på forsøksgårdene i Tromsø og i Bodø. Agronomiske forhold som såtid og gjødslingseffekter ble også undersøkt.

I de siste to tiår har vi gjennom flere prosjekter testet ut egnede sorter for nordlige vekstforhold, blant annet tidlige sorter av bygg og havre fra Sverige, Finland og Island. Vi har også hatt prosjekter sammen med korndyrkere, bakeri og bryggere med mål om å bygge opp verdikjeden for, og bruk av, lokalt korn i nord. Samt, hatt forsøk med krossing av korn, for å bruke eget korn til kraftfôr. Vi har også undersøkt hva de viktigste flaskehalsene er for igjen å få opp kornproduksjonen. Alle disse prosjektene, har også en viktig rolle i å bygge opp nødvendig kunnskap og kompetanse om korndyrking og bruk i nord.

Økt korndyrking i nord

Å sikre selvforsyning av korn kan være en viktig del av bærekraften i matproduksjonen i nord. For bonden kan det gi inntekter fra korn og halm og samtidig reduserte kostnader til fôr og strø. Korn er også en nyttig vekst i vekstskifte. Klimaendringer, med mer varme i vekstsesongen, kan øke potensiale for korndyrking i nord.

Dagens korndyrkere i nord forteller om gode avlinger og god kvalitet på kornet. Det går fint an å dyrke bygg, havre og vårhvete, også til modning i nord. Produsenter lengst nord forteller likevel at de har få tilgjengelig tidlige sorter. Økt tilgang på tidlige sorter av bygg og havre, og foredling for tidlighet er derfor viktig. Økt havredyrking kan være interessant, siden havre kan dyrkes på noe tyngre jord, som en har mye av i nord.

Den største utfordringen er å få tilstrekkelig økonomi i kornproduksjonen og å få på plass nødvendig infrastruktur, blant annet er investeringer i nødvendige maskiner utfordrende. Det meste av kornet som dyrkes i Norge leveres til et kornmottak, men i Nord-Norge er det ingen kornmottak igjen. Det vil si at alle korndyrkere i nord - forutenom bønder lengst sør i Nordland som leverer til kornmottak i Trøndelag – må ha en egen verdikjede for kornet fra gården. Avsetningsmulighetene for kornet avgjør også produksjonsvolumet. I motsetning til i grøntproduksjonen er det ingen differensierte arealtilskudd satser i nord for korn.

I tillegg er kompetansen på, og kjennskap til, korndyrking i regionen lav – ikke blant de som dyrker selv, men på alle de andre gårdene hvor det kanskje er flere generasjoner siden det sist ble dyrket korn. En mulighet er å lære fra erfarne korndyrkere i Nord-Norge og fra andre nordlige land, blant annet fra kornbønder på Island eller i Skottland. Bevisstgjøring må til for at bønder i nord skal tenke på kornproduksjon som en mulighet.