Hopp til hovedinnholdet

Slik dyrker du bygg i nord

Dønnes28_cropped

- Vi har nesten glemt at det går an å dyrke korn på egnede arealer i nord. Foto. Sigridur Dalmannsdottir.

Selv om store deler av Nord-Norge egner seg best til grasproduksjon, er det også fullt mulig å dyrke bygg her. Forskerne ved NIBIO Holt i Tromsø, gir deg råd om hvordan du kan dyrke bygg under nordlige forhold.

Bygg er den kornarten som krever lavest veksttemperatur og kortest veksttid fram til modning. Og det passer bra i nordlige strøk hvor vekstsesongen er kort og kjølig. Tidligere var det helt vanlig å dyrke bygg i nord, men etter andre verdenskrig har korndyrkingen i Nord-Norge gått sterkt tilbake, mest av politiske og økonomiske årsaker. Det har ført til at foredlingsarbeidet på nordlige kornsorter har stoppet opp, og viktig kunnskap og infrastruktur har gått tapt. Nå er det kun få bønder i regionen som dyrker korn.

– Vi har ingen infrastruktur i verdikjeden mellom bonden og mikrobryggeri eller bakeri, forteller Hilde Halland, seniorrådgiver i NIBIO. I tillegg mangler de fleste gårder spesialutstyr som tresker, korntørker og kornlager. Det finnes heller ingen malterier i Norge, og ingen kornmottak eller møller i nord.

Kanskje viktigst av alt; siden det ikke har vært dyrket bygg i nord på to-tre generasjoner, er dagens kunnskap om korndyrking i landsdelen svært mangelfull.

– Vi har nesten glemt at det går an å dyrke korn på egnede arealer i nord, og foredlingen av sorter som vil takle nordnorske forhold har stoppet opp. Nå gir økende temperaturer og lengre vekstsesong større muligheter for å dyrke korn i Nord-Norge.

Dønnesbygg_cropped.jpg
Dønnesbygg er en landsort utviklet på tradisjonelt vis på Helgeland. Bonden tok vare på det beste kornet fra årets avling og brukte det til neste års såkorn. Slik ble kornmaterialet formet av naturen og produksjonsteknikken, og tilpasset de lokale forholdene. Foto: Hilde Halland.

Forskernes råd til deg som vil dyrke bygg i nord

Man kan ikke lykkes med å dyrke bygg i nord ved å kopiere praksisen fra lenger sør i landet. Nord-Norge har noen andre utfordringer som må tas hensyn til. Planteforsker Sigridur Dalmannsdottir i NIBIO, går gjennom noen av driftstilpasningene som må til for å lykkes.

 

Pløying

For å klargjøre jorda for dyrking av bygg, må det som tidligere har vokst i åkeren pløyes godt ned slik andre planter ikke vokser opp og gir for stor konkurranse. I tillegg avhenger tidspunkt for pløying av jordtype, og her er det store variasjoner i nord.

– Langs kysten av Nordland, hvor det er mye sandjord som lett blir tatt av vinden, bør jorda pløyes om våren. Mens i Troms og Vest-Finnmark, hvor det er mer vannholdig morenejord, anbefaler vi å pløye om høsten, fordi våren kommer sent i disse områdene.

 

Såing

Pløying om høsten betyr at man kan så tidligere om våren. Det kan være avgjørende i nord hvor vekstsesongen er kort nok som den er.

– Men før man sår må jorda være lagelig, det vil si at den er telefri og at overflatevannet er tørket opp slik at maskinarbeidet ikke fører til jordpakking og skader i jordstrukturen.

Tidspunkt for såing må også vurderes ut fra nattefrost, og i store deler av Nord-Norge sår man derfor som regel kornet i mai.

– Frøene tåler litt frost under spiring. De første bladene er imidlertid mer følsomme, og det er viktig å unngå frostnetter når planten er på frøbladstadiet. 

Forskerne anbefaler en sådybde på rundt to-tre centimeter.

– Hvis frøet såes dypere risikerer vi at de spirer sakte, og det har vi ikke tid til i nord. Sår vi nærmere overflaten, kan imidlertid frøene bli mer utsatte for tørke. I tillegg er det større fare for at de blir spist av fugler.

 

Velg riktig kornsort

– En av de viktigste faktorene for å lykkes med korndyrking i nord, er å så med den best tilpassede sorten for området den skal dyrkes i, mener Dalmannsdottir. Den korte vekstsesongen i nord krever sorter som er tidlig modne.

Foredling av nye sorter er en kontinuerlig prosess som følger et klima i stadig endring. Med klimaendringer kommer nye sorter til, og gamle går ut.

– De siste fem årene har sortsforsøk på bygg vist at de islandske sortene er godt egnet for bruk i Nord-Norge. Mye på grunn av de fungerer godt med en kort vekstsesong. Også noen finske sorter har vist seg lovende.

 

Gjødsling

Byggplanten er svært følsom for pH-verdien i jorda. Derfor anbefaler forskerne at man måler pH-verdien før man legger en gjødslingsplan. En ideell surhetsgrad i jorda er pH 6,0 – 6,3. Men bygg tåler en variasjon på 5,3 – 6,8.

– Det er viktig at byggplanten har god tilgang til mineraler i den tidlige utviklingsfasen. Men det må ikke gjødsles med for mye nitrogen siden det kan føre til mer bladvekst og forsinket modningsprosess på sensommeren. Det er spesielt viktig i Nord-Norge på grunn av den lave veksttemperaturen som medfører marginal modning.

 

Høsting, tørking og lagring

Høstetidspunkt varierer fra sted til sted, men i Nord-Norge er det vanlig å høste kornet i september, noen steder ut i oktober. Forskerne anbefaler å høste litt tidlig, selv om kornet ikke er tørt nok.

– Særlig kan det være et poeng å høste tidlig i områder med mye nedbør eller fuktig klima om høsten, sier Dalmannsdottir. I fuktig vær kan det utvikle seg mugg i kornet, og det kan dannes mykotoksiner som er giftige for folk og dyr. Sykdommer er imidlertid ikke et problem i nordnorsk kornproduksjon, ennå.

Korn som skal brukes til ølbrygging eller mat må tørkes så fort som mulig får unngå de giftige mykotoksinene. Maltkorn bør ikke tørkes ved for høy varme, helst ikke over 38 grader, for å sikre at spireevnen beholdes. Kornet som brukes til dyrefôr er mye mindre sårbart for overoppheting, og tåler tørketemperaturer opp til 60 grader.

Dalmannsdottir forteller at kjernen inni kornet puster og produserer varme også etter at det er skilt fra strået. Det er dette som gjør at et korn kan spire og gro til nye planter. Det betyr imidlertid at det er spesielt viktig å lagre kornet tørt, siden fuktighet ved lagring vil gi gode forhold for utvikling av bakterier og mikroorganismer.

 

Lokale råvarer på menyen

Dagens mattrender forteller at folk vil ha sunn mat og drikke som er bærekraftig og lokalt produsert. Salget av lokal mat har økt tre ganger så raskt som det totale matsalget i norske butikker. I tillegg har det vært en stor økning i antall mikrobryggeri de siste årene. Interessen for bruk av lokalt dyrket bygg til malt øker og har resultert i flere øltyper laget av lokal malt på det norske markedet.

Forskerne i NIBIO har tatt det nordnorske bygget til et bryggeri i Tromsø. Hensikten har vært å teste hvordan et nordnorsk bygg gjør seg som ingrediens hos verdens nordligste bryggeri.

11-12.jpg
Melding til Stortinget 11 (2016-2017)

Meldingen understreker at økt landbruksproduksjon skal basere seg på norske ressurser, hvor produksjon av kjøtt og melk skal baseres på norske råvarer som gress og andre fôrressurser, som korn. Rundt 80 % av fôrressursene som utnyttes nasjonalt i dag er norske. Og stortingsmeldingen mener det er mulig å øke denne andelen gjennom økt produksjon av korn til dyrefôr.

såing3_red.png
Før man sår må jorda være lagelig så at maskinarbeidet ikke fører til skader i jordstrukturen og pakking av jord. Foto: Sigridur Dalmannsdottir.
Iskria9_red..png
I jobben med å finne mulige sorter bygg som kan fungere under nordnorske forhold, synes forskerne den tidligere islandske sorten Iskra, er interessant. Foto: Sigridur Dalmannsdottir.
Spiring til malt10.png
Hilde Halland, seniorrådgiver ved NIBIO Holt, viser korn som ligger til spiring. Kornet er levende og kjernen inni kornet puster som andre levende organismer. Foto: Sigridur Dalmannsdottir.
Flatbrød_NIBIO.jpg
Dagens mattrender forteller at folk vil ha sunn mat og drikke som er bærekraftig og lokalt produsert. Foto: NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Denne rapporten har fokus på dyrking og bruk av bygg i Nord-Norge. Innholdet er basert på kunnskapen som er generert gjennom det Nord-Atlantiske samarabeidsprosjektet Northern Cereals 2015-2018. I tillegg til kunnskap om hvordan man dyrker bygg i nord og bruker bygg til mat og malt omhandler rapporten dyrking og bruk av bygg i Nord-Norge i historisk sammenheng, samt et avsluttende kapittel om nye muligheter for denne næringen.