Nordlig korn – nye muligheter

Tidligere var bygg en vanlig kulturplante i Nord-Norge, med mange lokale sorter. I dag dyrkes det veldig lite korn her, og på den norske sortslista finnes det bare én byggsort som egner seg til dyrking i Troms og Finnmark.

- Men Island har gått motsatt vei, sier norsk prosjektleder og forsker i Norsk institutt for bioøkonomi, Sigridur Dalmannsdottir. Islendingene har økt dyrkingen av korn de siste 25 år og videreforedlet sorter som kan dyrkes på nordlige breddegrader. Mye av dette materialet har sin opprinnelse nettopp fra sortene som tidligere er foredlet av Graminor i Norge. Det sier NIBIO-forskeren som sjøl kommer fra Island, et land med omtrent samme klimatiske forhold som Troms. Der dyrker de eget bygg til både brød, øl og dyrefôr. I tillegg brukes halmen fra kornet til strø eller talle for husdyra.

Klima med en forlenget vekstsesong, samt etterspørsel etter lokalt produsert bygg til ølbrygging og matproduksjon, kan også gi nye muligheter for korndyrking i Nord-Norge, mener Dalmannsdottir.

Nordatlantisk samarbeid

Med unntak av Island og Orknøyene dyrkes det lite korn i de nordatlantiske områdene. Men gjennom samarbeidsorganisasjonen NORA (Nordic Atlantic Cooperation) vil landene her prøve å øke produksjonen. Det treårige prosjektet «Northern Cereals – New Opportunities» avsluttes i år, der forskerne har prøvd ut både dyrkingsteknikk og kornsorter.

- Vi valgte ut fem byggsorter, inkludert den norske sorten Tiril. De ble testet ut og vokste godt både på Island, Orknøyene, Newfoundland og i Nord-Norge. I tillegg testet vi ut noen flere lovende islandske sorter i Norge, sier Dalmannsdottir.  Forsøket gikk kun over to år, og dårlig vær kombinert med lite erfaring gjorde at forsøkene ikke gikk så bra på Grønland og Færøyene.

Kan brukes i bakeindustri

Til tross for store variasjoner i tørrstoff, var konsentrasjonen av stivelse lik de to forsøksårene. Det indikerer at bygg fra disse regionene kan brukes i bakeindustrien, heter det i sluttrapporten i prosjektet.

 - Men med to år og få sorter skal vi være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, understreker Dalmannsdottir, som arbeider ved NIBIO sin forskningsstasjon Holt i Tromsø.

Det er også svært variable betingelser mellom land og regioner. Ikke minst gir et kjølig klima kombinert med mye nedbør store utfordringer.

- Tidlig såing ser ut å være den viktigste faktoren for å lykkes med dyrking så langt mot nord. En annen erfaring er at kornet må høstes tidlig, sier NIBIO-forskeren. Mye nedbør gir ofte en lang våt høst, og kombinert med vind og skader med fugl bør kornet høstes tidlig. Det betyr at kornet verken kan være helt modent eller ha nok tørrstoff ved modning. Derfor er det viktig å ha egne tørkeanlegg hvis de skal brukes til øl eller matproduksjon.

Tror på korndyrking

- Som praktiker kunne jeg godt tenke meg å få velge mellom flere sorter, sier bonde Benjamin Hykkerud i Alta.  Han er en av feltvertene i prosjektet, og mener legde (at kornet legger seg) er et problem. Det oppstår når kornet vokser mye i lengden, kombinert med regn og vind. I forsøket ble noe bra modent, men en del ble kun grønnmodent.

Feltforsøkene er utført i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og flere bønder. I Altadalen driver Hykkerud driver gården sammen med sønnen, og med mjølk og kjøttproduksjon har de sjøl en del kornareal til krossing. Det betyr at det høstes mellom de to stadiene og kan erstatte noe av kraftfôret til dyra.

Hykkerud mener det kan dyrkes bygg til modning i sitt område. Ikke minst på grunn av endringer i klimaet. Nå sår de kornet rundt 20. mai og den første frosten kommer først i oktober. Men han mener vi bør se til både Canada, Russland og Island for å finne sorter som kan passe her.

Kort vekstsesong

- Landbruket i den nordatlantiske regionen har en kald og kort vekstsesong med mye lys. I dag er det kun Island som fortsatt har en produksjon med litt størrelse, sier Sigridur Dalmannsdottir. Her har landbruksuniversitetet foredlet og tilpasset sorter som i stor grad baseres på gamle norske sorter. Det gjelder blant annet den norske sorten «Arve» som ikke lenger er i bruk hos oss. I sin foredling har islendingene lagt vekt på å forbedre egenskapene for tidlighet og stråstyrke.

- Island mener de har et stort potensial for å øke egen produksjon. Departementet for industri og innovasjon tror de med få grep kan øke fra 15.000 til 50.000 tonn per år. Men beiting av gås og svane er en utfordring.

Mens islendingene dyrker både bygg og litt hvete, vil produksjon av korn i Nord-Norge i første omgang kun dreie seg om bygg. Utenom Nordland, spesielt Sømna, dyrkes det noe bygg til fôr i Sør-Varanger og Alta i Finnmark samt indre Troms og Lofoten.

- Det betyr at mye av kunnskapen om korndyrking også er borte, mener Dalmannsdottir. Derfor vil en gjennom prosjektet også lage en såkalt dyrkingsveileder for hvordan en best kan lykkes med å dyrke bygg i marginale strøk.