Genetiske ressurser i naturen
Genetiske ressurser som kan ha betydning for mat og landbruk finnes også i vill natur. Viltvoksende nytteplanter og ville slektninger av kulturplanter kan være en viktig kilde til både næring og egenskaper for utvikling av nye sorter.
KONTAKTPERSON
Liste med 206 viltvoksende plantearter som er foreslått prioritert i det norske bevaringsarbeidet
Ville nytteplanter
Ville nytteplanter regnes generelt som arter som vokser spontant i selvopprettholdende populasjoner utenfor dyrkede områder, og som sankes og brukes til mat eller medisin. Av viltvoksende nytteplanter i norsk flora er det ville bær som har hatt størst interesse. De mest kjente er naturligvis blåbær, tyttebær og molte, som har vært viktige ressurser i matauk. Etter hvert har også både nye smaksmuligheter og helsemessige egenskaper økt interessen for andre ville bær, slik som tindved, åkerbær, slåpetorn, krekling og tranebær.
Andre viktige nytteplanter i vår ville flora er engvekster av gras og kløver, samt vekster som har blitt anvendt til krydder eller medisin. Av krydder og medisinplanter finnes over hundre med dokumentert og aktuell bruksverdi. Mange flere er brukt i folkemedisin og i andre kulturhistoriske sammenhenger.
Kulturplantenes ville slektinger
Kulturplantenes ville slektninger er planter som vokser vilt i naturlige habitater, men som har et nært slektskap til dyrkede kulturplanter, slik som kornvekster, engvekster eller grønnsaker. Smyle (Avenella flexuosa, slektning til engvekst), Enghavre (Avenula pratensis, slektning til havre) og Svartsøtvier (Solanum nigrum, slektning til potet) er eksempler på slike planter.
Ville arter har ofte egenskaper som gjør at de er mer hardføre og bedre tilpasset til mer ekstreme former for vær og klima enn deres domestiserte slektninger. Dette kan for eksempel være toleranse mot tørkestress, flom, saltstress, høy varme eller plutselig frost. Ville planter utvikler også kontinuerlig adaptive egenskaper som gjør populasjonen bedre i stand til å overleve endrede miljøforhold over tid. Kulturplantenes ville slektninger representerer dermed et rikt reservoar av egenskaper og gener som kan bli viktig i fremtidig sortsutvikling.
Bevaring av genetiske ressurser i vill natur
Som andre arter i naturen er ville nytteplanter og ville slektninger sårbare for endringer i eller ødeleggelse av habitatet der de lever. Slike trusler kan føre til at viktige genetiske ressurser går tapt. Det er derfor viktig at genetiske ressurser i vill natur sikres for fremtiden.
Den viktigste måten å bevare ville nytteplanter på er å sikre at de kan fortsette å vokse i sitt naturlige habitat (in situ bevaring). Der bidrar arten naturlig til økosystemtjenester og utvikler seg naturlig gjennom kontinuerlig tilpasning. Det er også i naturen at artene har størst sannsynlighet for vellykket forplantning og langsiktig overlevelse. Noen arter klarer seg fint i naturen uten tiltak, mens andre kan trenge aktiv skjøtsel av leveområdet, f.eks. beiting eller slått. Alternativt kan frø (eller planter) lagres i egnede genbanker (ex situ bevaring). Dette er en viktig måte å tilrettelegge for distribuering og bruk av materialet – f.eks. innen forskning og foredling.
For å kunne utarbeide gode bevaringsstrategier for viltvoksende nytteplanter og ville slektninger av kulturplanter må vi prioritere arter basert på kunnskap om utbredelse, trussel og potensiell nytte. I Norge har vi etablert en liste med 206 viltvoksende plantearter som er foreslått prioritert i det norske bevaringsarbeidet. Denne listen finnes til venstre på siden.
