Strandkål – en næringsrik slektning

Utbredelse og spredning

I Finland, Norge og Sverige vokser strandkål på sand- eller steinstrender. Strandkål kan finnes som enkeltstående planter eller i spredte grupper langs strendene. Frøene spres med fruktene som blåser av sted på stranden eller ut i havet. Der kan de flyte og de forblir levedyktige i sjøvann i flere måneder. Alger som driver på stranden hjelper til med frøenes spredning og spiring. Når frøene spres sammen med en alge, kan nemlig algen bli til gjødsel for den nye spiren.

Strandkål i produksjon

Strandkål var tidligere en vanlig dyrket grønnsak i Frankrike og Storbritannia. Her ble den først ble dyrket i slottshager og herregårdshager før den ble mer utbredt i private hager på begynnelsen av 1700-tallet. Senere forsvant strandkål nesten helt fra hager og åkre. I Frankrike ble imidlertid nye dyrkingssystemer utviklet for strandkål og det har vært kommersiell produksjon av arten fra 1988 og utover.

I Norge er den mindre brukt, men kan høstes og spises. Den vanligste måten å spise strandkål på er å koke de unge skuddene på samme måte som asparges, men alle deler av planten er spiselige. Unge blader og skudd har en nøtteaktig smak. Strandkål blir også spist av dyr. Fruktene er en viktig næringskilde for fugler, og blomstene er viktige for pollinerende insekter.

Næringsrik, men sårbar

Strandkål har et høyt innhold av vitamin C og inneholder anti-karcinogene egenskaper. I tillegg inneholder plantene antivirale, antifungale og antiseptiske stoffer. Historisk har bladene blitt brukt til å helbrede sår, frøsaft for å behandle magekatarr og fruktene for å fjerne orm.

Strandkål er oppført på de finske, norske og svenske rødlistene som "lav risiko". Andre steder i Europa er noen populasjoner i tilbakegang, og i enkelte land har Crambe maritima til og med blitt utryddet. De viktigste truslene mot strandkål inkluderer tråkk fra mennesker, kystutbygging, utkonkurrering fra fremmede planter og tap av habitater. Noen populasjoner har også blitt truet av overhøsting. Strandkålens små og ofte isolerte populasjoner er sårbare for ødeleggelser fra naturlige og menneskeskapte trusler. Klimaendringer er også en risiko for denne arten, f.eks. i forbindelse med økt havnivå.