Karve - til krydder og betaling av skatt
Karven er et krydder og en medisinplante som har vært dyrket i minst 5000 år.
Karve hører naturlig heime i Europa, Asia, India, Nord Afrika. Det er bare i de aller varmeste steder den ikke vokser. I Norge setter den modne frø på setervangene helt opp til tregrensa og helt nord til Finnmark. Det er funnet karvefrø på boplasser fra steinalderen, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkevegen.
I Bibelen er karven nevnt av Esaias. Og romerske soldater hadde alltid med seg karvefrø som en del av utrustningen. Karven ble brukt både for å forebygge og behandle mageproblemer. Romerne visste at en soldat med mageproblemer er lite verd i krig. Karven er vel kjent i greske og romerske skrifter om legekunst og landbruk.
Karvens medisinske virkninger
I flere tusen år har menneskeheten kjent karvens medisinske virkninger. Det er allment kjent at karve virker apetittstimulerende ved at den gir økt utskilling av magesaft og galle og stimulerer fordøyelsen. Videre har karve krampeløsende virkning ved spastiske tilstander i mage og tarm.
Det er også kjent at karve har stimulerende effekt på melkedannelsen hos ammende. Endelig har karveoljen en antimikrobiell effekt og virker dermed dempende ved fordøyelsesplager som skyldes spesielle bakteriestammer. Selv om lite forskning er gjort mener en at de gunstige virkningene medisinsk skyldes de eteriske oljene i frøene, trolig først og fremst carvon og limonen.
Bruken av karve i Norden
Karven har blitt brukt i legekunsten i Norden basert på erfaring og kunnskap fra resten av Europa. Allerede i vikingtid var karve et kjent og anerkjent produkt. Når Skule jarl (1189-1240) krevde inn skatt, kunne en del av denne betales med karve. I Norden ble karve også brukt utvendig mot røde øyne og hoste.
I Dalsland i Sverige er det kjent at en røkte karve i pipe som middel mot mage og kolikksmerter på 1880-tallet. En mer kuriøs bruk var at uttrekk av karve i vann ble brukt som skjønnhetsmiddel for å få vakrere hud allerede på 1600-tallet.
C-vitaminkilde og brennevinskrydder
Ferske blad og røtter har lenge vært brukt i grønnsaks- og ren karvekålsuppe. Dette var sikkert en viktig c-vitaminkilde tidlig om våren i gammel tid. Sist men ikke minst har karve blitt brukt som krydder i brød, ost og kål (surkål). På 1800 tallet var salt og karve de ingrediensene som ble brukt mest til å få smak og konservering for mange matretter.
Mange mener med meg at karven aldri kommer bedre til sin rett enn i de norske akevitt. Karve er hovedkrydderet i norsk fatlagret akevitt. Opprinnelig har sikkert karven vært brukt for å bruke brennevinet som medisin. I dag brukes 8-10 tonn karve i norsk akevitt hvert år. Vinmonopolet produserte i sin tid en ren karveakevitt. Denne gikk ut av produksjon i 1947.
Dyrkingen av karve i Norge
Professor Gunnar Weiseth ved NLH oppgir at det i 1884 ble eksportert 723 000 liter karve. Dette ble samlet inn i naturen, noe som kunne gjøres fordi Norge dengang var det fattigste land i Europa med de laveste lønninger. Vår eksport av karve varte fram til ca 1930. I 1973 var det meste av produksjonen falt bort og vi hadde en import på 64 tonn til Norge.
I de siste ti-årene er norsk karveproduksjon kommet opp igjen. Det meste av karvedyrkingen foregår på Inderøy i Nord Trøndelag. I 1994 ble andelslaget Inderøykarve BA etablert. Ildsjelen bak selskapet, Johannes Bragstad, samlet inn villkarve som ble satt i produksjon.
Opptil 40 tonn i året
I 2009 var det registrert 20 karvedyrkere og syv av disse leverte i 2008. Det er dyktige og kunnskapsrike bønder som er basis for dyrkingen, med en rimelig håndsrekning fra jordbruksavtalen. I år med høyest avling er det høstet 40 tonn karve på Inderøy. I dag er Norge eneste produsent av karve i Norden. Norsk karve er unik ved at ingen andre dyrker den så langt nord. Men den er trolig også unik fordi innholdet av de eteriske oljene er høyere og av bedre kvalitet enn noe annet sted i verden.
Har vi ukjente skatter?
Lite er gjort for å kartlegge vår ville flora av karve. Her kan det være mange ukjente skatter. Av norske sorter kjenner vi Inderøykarve og en sort som professor Weiseth lanserte som heter "Polaris".
I 2006 ble det gjennomført en kampanje over radio om å sende inn karvefrø til prøvedyrking. Det kom inn frø fra 72 steder i landet der 53 prøver spirte. Disse er undersøkt nærmere ved Nibio på Apelsvoll, blant annet når det gjelder kvalitet og innhold av olje og kjemiske komponenter.
KONTAKTPERSON
Om artikkelen
I Kulturminneåret 2009 inviterte Norsk genressurssenter et utvalg av sine samarbeidspartnere til å velge en spesiell kulturminneplante og skrive en tekst om denne til spalten "Ukas kulturminneplante". Tekstene ble hentet frem og publisert på nytt på nibio.no i 2020
Forfatteren
Per Harald Grue er pensjonert departementsråd i Landbruks- og matdepartementet. Han var i lang tid engasjert i genressursspørsmål og har vært initiativtager og drivkraft bak opprettelsen av Norsk genressurssenter, omorganiseringen av det nordiske genressurssamarbeidet og bygging av Svalbard globale frøhvelv. Privat er det vel kjent at en av Grues hobbyer er krydring av brennevin med urter fra norsk flora, og han var i en årrekke president i Norske akevitters venner.