Medisinplanter og aromatiske planter i norsk flora

Eksempler på tradisjonelle krydderurter fra Norsk flora er humle, kvann og karve. Humle og kvann har historisk sett hatt stor betydning som kulturplanter, og dyrking av karve fra norsk flora har de siste årene fått et oppsving. Norsk karve eksporteres i dag til flere land.

Nedenfor til venstre finnes en lenke til en rapport fra et nordisk/baltisk prosjekt som omtaler og lister opp hvilke arter som blir regnet som viltvoksende krydder- og medisinplanter i Norden og i de baltiske land. NordGen og Norsk genressurssenter har benyttet denne listen som en rettledende mandatartliste for arter som prioriteres i genressursarbeidet. 

Dyrking framfor høsting

Av planter som i nyere tid har fått stor oppmerksomhet som medisinplante er rosenrot mest kjent. Varianter av rosenrot er samlet inn fra ulike steder i Norge, kvalitet og innhold av virkestoffer er undersøkt. Rosenrot blir i dag dyrket i et betydelig omfang og omsatt i form av ulike helseprodukter. Nye analysemetoder og kunnskap om helsebringende stoffer i ville planter fører på lignende måte til at nye plantearter blir interessante.

Den verdensomspennende handelen med krydder og medisinplanter er omfattende, og mange plantearter blir høstet og hardt beskattet i mange land, faktisk så hardt at artene noen steder står i fare for å bli utryddet. Eksempler på dette er maria nøkleblom, kalmusrot, bukkeblad og melbær, spesielt i Sør-Øst Europa.

Interessen for krydder- og medisinvekster fører til økt press på artenes naturlige leveområder og til at muligheter for dyrking og produksjon av artene undersøkes. Sammen med at det ofte blir fremhevet at planter som vokser langt mot nord har spesielt gode egenskaper, fører dette til økt interesse for våre krydder- og medisinvekster. Arter fra vår flora som det blir fokusert spesielt på er prikkperikum, bergmynte, timian-arter, ryllik og mynte-arter.