Frøavl
Norsk frøavl sikrer frøforsyningen av klimatilpassa sorter til bruk i eng, beite og grøntanlegg over hele landet. Det avles for tida frø av 31 sorter, fordelt på tretten ulike arter av gras og kløver. NIBIO utvikler optimale frøavlsteknikker for disse sortene.
NIBIO Korn og frøvekster har nasjonalt ansvar for frøavlsforskningen i Norge og har mer enn 50 års erfaring med dyrkingstekniske frøavlsforsøk. Aktiviteten er lagt til NIBIO sin enhet Landvik i Grimstad. Vi arbeider i nært samarbeid med frøavlsnæringen og Norsk landbruksrådgivning (NLR) for å oppnå en effektiv og miljøriktig produksjon både i konvensjonell og økologisk frøavl.
Av de tretten gras- og kløverartene som frøavles i Norge er det, som i grovfôrdyrkingen, timotei, engsvingel og rødkløver som er de viktigste, men alle artene er hver for seg viktige for spesielle bruksområder. For eksempel bladfaks for fôrproduksjon på tørkesvak sandjord, kvitkløver for varige og produktive beiter, sauesvingel for revegetering i fjellet, og rødsvingel for plen og grøntarealer.
Frøavl av ulike gras- og kløverarter skiller seg kraftig fra bruken av de samme artene til fôrproduksjon eller grøntanlegg. Spesifikke krav til bestandsutvikling og blomsterinduksjon er grunnleggende for optimal lokalisering av frøavlen og for dyrkingstekniske tiltak som etablering (med eller uten dekkvekst, såmengde, såtid, radavstand osv.), gjødsling og vekstregulering på ulike utviklingstrinn, og korrekt høstbehandling (fjerning eller kutting av frøhalmen, avpussinig, tynnnig etc.). Sammen med ‘Divisjon for bioteknologi og plantehelse’ utvikler vi strategier for bekjemping av ugras, sopp og skadedyr ved konvensjonell og økologisk frøavl av de ulike artene. Andre undersøkelser gjelder optimalt høstetidspunkt, treskerinnstillinger og behandling av frøet etter høsting. NIBIO Landvik i Grimstad har eget laboratorium for ulike typer frøanalyser.
Ny viten fra frøavlsforskningen blir raskt formidlet gjennom fagmøter og markdager, gjennom de årlige ’Jord- og plantekultur’-bøkene, og ved kontinuering oppdatering av våre dyrkingsveiledninger.
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Hogne Prestegård Tonje VitsøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Hogne Prestegård Åsmund Erøy Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Åsmund Erøy Olav Langmyr Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Lars T. Havstad Ellen Johanne Svalheim Trond Olav Pettersen Ove Hetland Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
