Frøavl

Norsk frøavl sikrer frøforsyningen av klimatilpassa sorter til bruk i eng, beite og grøntanlegg over hele landet. Det avles for tida frø av 31 sorter, fordelt på tretten ulike arter av gras og kløver. NIBIO utvikler optimale frøavlsteknikker for disse sortene.

NIBIO Korn og frøvekster har nasjonalt ansvar for frøavlsforskningen i Norge og har mer enn 50 års erfaring med dyrkingstekniske frøavlsforsøk. Aktiviteten er lagt til NIBIO sin enhet Landvik i Grimstad. Vi arbeider i nært samarbeid med frøavlsnæringen og Norsk landbruksrådgivning (NLR) for å oppnå en effektiv og miljøriktig produksjon både i konvensjonell og økologisk frøavl.

 

Grasfrø_timoteifroeng_LTH_L.jpg
Timoteifrøeng. Foto: Lars T. Havstad

 

Av de tretten gras- og kløverartene som frøavles i Norge er det, som i grovfôrdyrkingen, timotei, engsvingel og rødkløver som er de viktigste, men alle artene er hver for seg viktige for spesielle bruksområder. For eksempel bladfaks for fôrproduksjon på tørkesvak sandjord, kvitkløver for varige og produktive beiter, sauesvingel for revegetering i fjellet, og rødsvingel for plen og grøntarealer.

 

Frøavl av ulike gras- og kløverarter skiller seg kraftig fra bruken av de samme artene til fôrproduksjon eller grøntanlegg. Spesifikke krav til bestandsutvikling og blomsterinduksjon er grunnleggende for optimal lokalisering av frøavlen og for dyrkingstekniske tiltak som etablering (med eller uten dekkvekst, såmengde, såtid, radavstand osv.), gjødsling og vekstregulering på ulike utviklingstrinn, og korrekt høstbehandling (fjerning eller kutting av frøhalmen, avpussinig, tynnnig etc.).  Sammen med ‘Divisjon for bioteknologi og plantehelse’ utvikler vi strategier for bekjemping av ugras, sopp og skadedyr ved konvensjonell og økologisk frøavl av de ulike artene. Andre undersøkelser gjelder optimalt høstetidspunkt, treskerinnstillinger og behandling av frøet etter høsting. NIBIO Landvik i Grimstad har eget laboratorium for ulike typer frøanalyser.

 

Ny viten fra frøavlsforskningen blir raskt formidlet gjennom fagmøter og markdager, gjennom de årlige ’Jord- og plantekultur’-bøkene, og ved kontinuering oppdatering av våre dyrkingsveiledninger.

Engsvingel-1.jpg
Blomstring hos engsvingel. Foto: Lars T. Havstad

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]

Til dokument

Sammendrag

Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.