Utskrift
Fjellandbruket og bygdene kringom i fjell Noreg har vore viktige i forminga av den norske identiteten. Her er landbruket relativt sett viktigare enn i dei fleste andre bygder, samtidig veks det fram ei reiselivsnæring som i stor grad «beitar» på dei estetiske omgivnadane skapt og vedlikehalde av landbruket. Likevel har me over lang tid sett at fjellbygdene så vel som fjellandbruket slit med tildels store utfordringar.
Bjørn Egil Flø
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 951 15 617 bjorn.flo@nibio.no Kontorsted: Trondheim
Du treng ikkje bla lenge i dei norske historiebøkene før du vil sjå at fjellbygdene har vore viktige for forminga av Noreg som nasjon så vel som av oss nordmennene som folk. Politisk likeleis som kulturelt har fjellbygdene saman med Nord-Noreg, det brattlente Vestlandet og våre indre skogsbygder stått langt framme i medvitet åt våre fremste kunstnarar og intellektuelle så vel som hjå våre politikarar. Dei skildra kultur og natur i fargar og ord og rydda tuftene for eit kollektivt politisk- og kulturelt medvit som den særnorske distriktspolitikken kunne byggast oppå.
Frå den tidlege nasjonsbygginga vår på 1800-talet og framover til godt inn på 1980-talet bygde me ein distriktspolitikk utan make. Den tidlege industrialiseringa med konsesjonsinstitutt, heimfallsrett og anna, var alt tufta på eit nasjonalt medvit om at busetjing og utvikling i heile landet var viktig når landet skulle byggast. Etter siste verdskrig gjennomførte me storstilte planar for Nord-Norge så vel som for Nord-Trøndelag og Nordmøre, og fjellbygdene fekk sin eigen kommisjon. På 1960-talet etablerte me Distriktenes utbyggingsfond og framover på 1970 og fyrst på 1980-talet såg me ein jamt meir aktiv bruk av distriktspolitiske verkemiddel som alle skulle kompensere for ulempene knytt til å ikkje ligge sentralt. Men ein gong på 1990-talet starta distriktspolitikken gradvis å miste krafta så vel som synlegheita som me kjente så godt frå før.
Til liks med mange av utkantkommunane opplever også fjellkommunane nedgang i folketalet. Fødselsunderskot og netto utflytting tærer på kommuneøkonomien og let etter seg usunne alderspyramidar og gjer samfunnet sårbar for uttynning. Dei stadig pågåande strukturendringane i jord- og skogbruket råkar fjellbygdene særleg hardt då desse næringane ofte utgjer ein relativt større del av den sosiale, kulturelle og økonomiske veven i fjellbygdene enn i andre bygder. Så her kjenner ein svien frå såra uttynninga skaper ekstra hardt. Strukturendringane verkar inn på landskapet så vel som på det sosiale og kulturelle limet som gjer fjellbygdene til det dei er.
For å bøte på ein svekka distriktspolitikk, for å bøte på såra frå uttynning, treng lokalsamfunn og kommunar, og endatil staten, å arbeide aktivt med å styrke den sosiale kapitalen. Dei treng å styrke banda mellom bygdefolk så vel som mellom bygdene og ikkje minst treng ein å styrke banda mellom bygd og by. Ein treng å stimulere til samarbeid og god organisering både mellom næringane og det offentlege, mellom dei ulike næringane og ikkje minst mellom einskildaktørar innan same næring. Samarbeid og aktivt arbeid med å bygge tillit er avgjerande, for slik skil ein suksess frå fiasko for fjellbygdene så vel som for landet.
NIBIO deltek aktivt i fleire prosjekt med eit bygdesosiologisk blikk på fjellbygdene. Nokre er leia av NIBIO medan andre er samarbeidsprosjekt med andre forskingsinstitutt. Prosjekttematikken strekker seg frå studiar av formelle institusjonelle og politiske ordningar til studiar av normer og kultur for sosial samhandling. Me studerer samarbeid mellom beitebrukarar så vel som mellom tradisjonelle nyttebrukarar og nye rekreasjonsbrukarar. Me studerer tillit mellom sambygdingar så vel som tillit mellom bygdefolk og forvalting. Me studerer meiningsinnhald og framstillinga av fjellbygdene som representasjonar og me studerer kampen om å definere kva fjellbygdene er og kva dei skal vere. Me studerer makt og avmakt og mykje meir.
The Faro Convention underlined the importance of educational initiatives related to heritage. This paper focuses on the educational dimension of landscape, as a means to better facilitate its social acceptance and hence its inclusion in planning and management processes. The relation between landscape education and social perception, through a few European examples will be analysed to ascertain whether the principles of the Convention are being complied with effectively. The authors introduce four case studies of heritage-related education carried out in three European countries (Spain, Norway and Italy). These case studies provide the possibility to coherently analyse a wide range of activities and initiatives occurring at various scales and levels: geographic, local and sectoral. In addition, they describe the pedagogical potential of cultural landscapes and cultural heritage, and highlight some of the educational strategies and measures currently used in this field.
Sheep farmers in areas with large carnivores experience economic loss, psychological stress, and perceived alienation from political processes. This can result in decisions that differ from those made by farmers in areas without large carnivores, possibly influencing the whole farming system. We used applications for farming subsidies to examine changes in sheep farming in Norway 1999 to 2017. Along the urbanrural dimension, we found a stronger decline in increasingly rural areas. The decline was furthermore larger inside regions used for the reintroduction of large carnivores than outside these regions. The observed decline in some regions was compensated by growth in central regions, outside carnivore prone areas, and on managed land where the sheep was protected from carnivores. The result complements studies of mental dispositions and decision processes aiming to explain how large carnivores and the carnivore management policy influence the farmers' attitudes and decisions, resulting in behaviors that effect larger social systems.
The HIGHLANDS’ goal is to contribute to Inclusive Sustainable Development in Highlands (ISDH) through collective and impact-driven Research & Innovation (R&I), based on capacity building, sharing of local-global knowledge, experience, and tools.
Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, har sammen med forskere fra flere europeiske land, samarbeidet om en studie som setter fokus på forvaltningssystemer i store naturvernområder.
Towards a Future for Common Grazing – rules, norms and cooperation in outlying grazing areas Mot ei framtid for utmarksbeitet – om reglar, normer og samarbeid i utmarkas beiteområder
