Tilbakeblikk - norske landskap i endring

"Tilbakeblikk"-fotografering inngår som en av flere metoder NIBIO bruker for å innhente stedfestet miljøinformasjon. Fotoparene er særlig godt egnet til å illustrere andre endringsdata.

BILDE-00_1885-2019_Lindahl-OSP_Leknes-mot-Norangfjorden_Ørsta_Møre-og-Romsdal.jpg
Leknes mot Norangfjorden, Ørsta, Møre og Romsdal. Foto: Axel Lindahl / Norsk folkemuseum, Oskar Puschmann / NIBIO

Nasjonal overvåking av jordbrukslandskapet

I 1998 etablerte vi bakkefotograferingsprogrammet som i dag går under navnet «Tilbakeblikk - norske landskap i endring». Frem til 2003 ble 130 tilfeldig utvalgte 1 km2 store jordbruksområder, fra Vadsø i nord til Lista i sør, førstegangsfotografert. 

I alle områder ble det tatt mellom 25 og 40 fotografier, og for hvert bilde ble det registrert koordinater, himmelretning og objektivets brennvidde. Dette utgjør en verdifull bildebase med flere tusen førstegangsfotografier. Mange av områdene er siden blitt gjenoppsøkt og refotografert.

Refotografering av gamle motiver

Siden 2002 er det også blitt refotografert mange eldre landskapsbilder fra ulike tidsepoker og fotografer, fra både offentlige institusjoner og private eiere. To fotografer som særlig er fulgt over hele landet, er Axel Lindahl (foto fra perioden 1884-1896) og Anders Beer Wilse (foto fra perioden 1901-1948). Disposisjonsretten til deres bilder tilhører Norsk Folkemuseum som er en av Tilbakeblikk-programmets fremste samarbeidspartnere. Alle endringspar som innbefatter de gamle bildene skal overføres til Norsk Folkemuseums arkiver. 

Økt kunnskap om landskapsendringer

Landskap vil alltid være i endring. I tråd med den Europeiske landskapskonvensjonen ønsker vi gjennom bildene å bidra til økt kunnskap og bevissthet om ulike typer landskapsendringer. Derfor er også nyere bilder blitt refotografert og deres fotoståsteder blitt koordinatfestet.

Målet er å synliggjøre hvordan ulike endringer innen viktige samfunnsområder som jordbruksdrift, by- og tettstedsutvikling, samferdsel, fremvekst av nye næringer, nydyrking, driftsnedlegging, fraflytting, friluftslivs-, kulturminne- og naturforvaltning, også medfører at landskapet endrer seg. Bildene skal vise endringer uavhengig av om de oppleves å være negative eller positive. Å synliggjøre konsekvenser av nedbygging av dyrka mark og gjengroing av jordbruksareal er likevel å anse som et hovedfokus for Tilbakeblikk.

Endringsbildene skal være tilgjengelige for alle. Mange av bildparene er brukt i foredrag og aviser, nettsider i inn- og utland, blader og TV-program. Siden 2005 har Tilbakeblikk hatt en egen sommerserie i avisa Nationen, og fra 2024 har NIBIO fått midler fra Sparebankstiftelsen DnB til å gjøre fotopar lett tilgjengelige og søkbare til bruk i for eksempel skoleoppgaver. Dette skjer gjennom NIBIOs fotoarkiv og kartportalen Kilden. Midlene dekker også et samarbeid med lærere og elever på ungdomstrinnet om å utvikle lett anvendelige veiledere for søk av fotopar, førstegangs- og refotografering.

Publikasjoner

Sammendrag

[Forord] Gjennom det nasjonale programmet for systematisk overvåking av jordbrukets kulturlandskap, 3Q, dokumenterer NIBIO hvordan jordbrukslandskapet endres. Et av målene med å overvåke tilstand og endringer i jordbrukslandskapet er å fange opp endringstrender på et så tidlig tidspunkt at disse fortsatt kan påvirkes. Derfor er det også viktig å formidle overvåkingsresultatene og fortelle hvilke endringer som skjer. Dette gjøres gjennom kart og statistikk, presentasjoner og publikasjoner i ulike media og gjennom rapporter. Formidlingen vil imidlertid fremstå noe ulikt i form i de ulike kanalene...

Sammendrag

Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.

Sammendrag

Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, og at alle landskap må forvaltes bevisst og langsiktig. Kunnskap om drivkreftene bak ulike typer landskapsendringer er viktig for å kunne få en optimal framtidig landskapsutvikling og forvaltning. Skog og landskap ønsker å bidra til bevisstgjøring om landskapsverdier og endringsårsaker i tråd med den europeiske landskapskonvensjonen. En av måtene vi gjør dette på er med bilder.