Organisk materiale

Nesten all jord inneholder noe organisk materiale. Humus er den mest stabile formen for organisk materiale i jord, men delvis nedbrutt husdyrgjødsel og planterester som tilføres jord utgjør også en viktig del av jordas organiske materiale. Høyt innhold av organisk materiale gir jorda gode egenskaper når det gjelder jordstruktur, og evne til å holde på vann og næringsstoffer samtidig som disse er tilgjengelig for planter. Høyt innhold av organisk materiale i jord betyr også at mye karbon er lagret i jorda. Man har derfor prøvd å øke innholdet av organisk stoff som en måte å redusere drivhuseffekten.

God jord har oftest relativt høyt innhold av organisk materiale og et rikt mikroliv. Ved å tilsette organisk materiale til jord, for eksempel i form av husdyrgjødsel, kompost eller andre former for organisk avfall, kan man bedre jordkvaliteten. Dette er dels en gjødslingseffekt fordi det tilførte organiske materialet inneholder plantenæringsstoffer, men det har også sammenheng med bedre jordstruktur som gir bedre drenering, bedre luftutveksling for røtter og jordorganismer, redusert erosjon, økt vannholdende evne og mørkere farge så jorda blir raskere varm om våren.

Planterøtter og andre planterester som blir igjen på jorda etter at man har høstet er en viktig kilde til organisk materiale i jord. Selv om man kun gjødsler med mineralgjødsel, vil disse planterestene kunne vedlikeholde eller til og med øke jordas innhold av organisk materiale.

Nedbrytning av organisk materiale er en mikrobiell prosess som medfører at mesteparten av karbonet blir omdannet til CO₂, mens nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer frigjøres. Hvor raskt nedbrytningsprosessen forløper avhenger av mange faktorer, men særlig lufttilgang, temperatur, fuktighet og C/N forholdet i materialet.