Hopp til hovedinnholdet

Fiskeslam

oppdrettsanlegg rvp2013-4323.jpg
Fiskeoppdrettsanlegg. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Fiskeslam er et avfallsprodukt fra oppdrettsnæringen som består av ekskrementer og fôrspill

Avfall fra oppdrettsnæringen

Hvert år står oppdrettsnæringen for tap av ca. 66.000 tonn nitrogen og 14.000 tonn fosfor i sjøen (Broch & Ellingsen 2020). Fiskeslam er ekskrementer og fôrrester som blir samlet opp. Oppsamlet fiskeslam står for bare ca. 2 % av total mengde ekskrementer og fôrrester (Aas & Åsgard 2017). I dag er nemlig kun landbaserte oppdrettere pålagt å samle opp fiskeslam før avløpsvannet slippes ut i sjøen.

Kravet om oppsamling av fiskeslam skal sørge for at kystområder med lav bæreevne ikke blir overbelastet. På landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) oppstår fiskeslam også uavhengig av forurensingslovens krav til utslipp, når vannet renses før det gjenbrukes.

Den landbaserte produksjonen består hovedsakelig av produksjon av settefisk, inntil fisken er stor nok til å settes ut i merdene. Oppsamlet fiskeslam er derfor for det meste fra ferskvannsbasert smoltproduksjon, men siden fisken gradvis vennes til saltvann før utsett (postsmolt), kan slammet inneholde noe salt. Det er i dag ikke vanlig å samle opp fiskeslam fra matfiskproduksjon som for det meste foregår i åpne merder.

Den totale fiskeslammengden som blir fanget opp er forventet å øke på grunn av økt individvekt på land før de settes ut, etablering av anlegg med matfiskproduksjon på land og utviklingen av lukkede og semi-lukkede anlegg i sjø.

 

Avvanning og behandling

Avvanning og behandling av fiskeslam foregår i flere steg: Først blir vannet renset med trommelfilter, fulgt av avvanning med båndfilter eller gjennom sedimentering. I noen tilfeller brukes kjemiske polymerer som hjelpemiddel for å samle og binde fiskeslammet i større partikler, før videre avvanning med sentrifuge eller skruepresse til rundt 30 % tørrstoff. I de fleste tilfeller blir fiskeslammet deretter tørket termisk til rundt 90 % tørrstoff, og lagret i storsekker. Alternativt kan fiskeslam behandles i biogassanlegg, med både biogass og biorest som sluttprodukter.

 

Næringsinnhold

Fiskeslam inneholder betydelige mengder nitrogen og fosfor og kan derfor brukes som gjødsel, slik at nitrogen og fosfor føres tilbake til kretsløpet. Fiskeslam inneholder derimot lite kalium, som også er et plantenæringsstoff plantene trenger mye av.

For gjødselprodusenter og brukere av gjødsla er det viktig med god kunnskap om gjødseleffekten, hvis fiskeslam skal gå fra å være avfall til ressurs. Våre forsøk viser at fiskeslam har potensial som nitrogengjødsel til korn, men at det er stor variasjon mellom ulike produkter. Det gjelder også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg.  

En del av fosforet i fiskeslam fra settefiskanlegg består av stabile kalsiumfosfater som ikke er direkte tilgjengelig for plantene. I våre forsøk var fosforgjødseleffekten til tørket fiskeslam lavere enn fosforgjødseleffekten til husdyrgjødsel.

Næringsstoffsammensetningen i fiskeslam er ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Nitrogen- og kaliuminnholdet er for lavt i forhold til fosforinnholdet. Fiskeslam bør derfor kombineres med andre kilder for nitrogen og kalium.

 

Bruk som gjødsel

Foreløpig kan fiskeslam bare brukes som gjødsel i konvensjonelt jordbruk i Norge og utenfor EU, siden fiskeslam ikke er en godkjent ingrediens i organisk EU-gjødsel. Fiskeslam er heller ikke en godkjent ingrediens i økologisk gjødsel. Noe tørket fiskeslam fra settefiskanlegg inngår allerede i kommersiell gjødselproduksjon.

Publikasjoner

Nyheter